Annonse
15:47 - 14. juni 2012

Troens verbale stridsmann

Arnfinn Haram tok aldri seg selv alvorlig, men han tok livet, menneskene og troen på det høyeste alvor.

Savnet: Verden blir stillere, kjedeligere og tommere uten Pater Arnfinn Haram. Foto: Ivar Kvaal
Annonse

I dagene siden Arnfinn Andreas Haram gikk bort har det gått opp for meg hvor mange han berørte ved sitt liv. Nesten hvert menneske jeg har snakket med hadde et forhold til ham: som skribent, samtalepartner, foredragsholder, prest, sjelesørger, kollega, inspirator. Ingen møtte, eller leste, Arnfinn Haram og forble uberørt. Da VG Nett satte den triste nyheten om hans bortgang på sin oppslagsside, ble notisen én av dagens mest leste artikler i tabloidverdenen. Arnfinn ville ha smilt godt av det.

Han var født i Ålesund, vokste opp på Sunnmøre og bar med seg sine røtter: rotfestet og kampvillig, men også sjenerøs og søkende. Fra mange års prestetjeneste i Den norske kirke til konverteringen og hans rolle som én av samfunnets mest markante katolske stemmer, personifiserte han sjelen som på den ene side opplever stadig uro på grunn av alt som utfordrer i samfunnet, men som på den annen side har en dyp ro, den ro som kommer fra møtet med den korsfestede og oppstandne.

Det er særlig tre sider ved Arnfinn som fortjener å nevnes:

Allerede abonnent?
Fra
189 kroner
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
Du får alt stoffet som er i papiravisen,
eksklusive nettsaker, eAvis
og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse