Annonse

Annonse

10:23 - 06. september 2012

Regime ved veis ende?

Det narkotikapolitiske forbudsregimet runder snart hundre år. En serie bøker, av verdens ledende forskere på feltet, gjør opp status. 

Kartellkrig: Mexicanske narkotikakarteller kontrollerer det meste av importen til USA. Kartellene ligger i krig med hverandre og med myndighetene, mer enn 50 000 er drept. Beslaglagt marijuana, Mexico by, desember 2011. Foto: Alfredo Estrella/Scanpix

David Nutt er professor i nevropsykofarmakologi, med rusmidlers virkninger som spesialfelt. Men mest kjent for at han i 2009 ble sparket som leder for den britiske regjeringens Advisory Council of the Misuse of Drugs (ACMD). I Drugs Without the Hot Air beskriver han bakgrunnen: Cannabis hadde blitt nedgradert fra «klasse B» til den mindre alvorlige «klasse C». Men regjeringen til Gordon Brown ønsket å oppgradere stoffet til klasse B igjen. Nutt var uenig, og sa fra høyt og tydelig. Men mest oppstyr vakte det da han ved enkel statistikk viste at ridning – den britiske overklassens favorittsport – er farligere enn ecstasy. Da var begeret fullt.

Nutts bok har en slentrende, kåserende stil, tonefallet glir i passasjer mot det selvhenførte, men forfatteren er belest, skriver lett, og leder leseren gjennom oppdatert forskning om rusmidler, avhengighet og kontrollpolitikk. Han har etablert seg som rusfeltets enfant terrible, men tar temperaturen på et felt som har vært i besynderlig rask bevegelse de siste årene. Han viser hvordan «krigen mot narkotika» har tildekket det faktum at alkohol er vårt farligste rusmiddel, mens det er blitt tegnet skremmebilder av for eksempel cannabis, ecstasy og khat. Han løfter frem nye perspektiver på avhengighet og behandling, beskriver særtrekk ved problemene knyttet til kokain, heroin og nikotin, og har et nøkternt kapittel om fordeler og ulemper ved reseptbaserte legemidler med potensial for å skape avhengighet.

Nutts prosjekt handler om å synliggjøre hvordan rus- og legemidler er blitt del av våre alles liv, men også potensielt har en stor kostnadskonto. Litt tilfeldig ble noen av dem i sin tid klassifisert som «narkotika» og underlagt strafferetten, mens andre kom inn i daglig bruk, uten mye regulering og kontroll. Men grunnlaget for klassifikasjonen er arbitrær, hevder han: Noen av de farligste psykoaktive stoffene er lett tilgjengelige. Andre, som i realiteten er mindre farlige, kan dra deg inn i rettsapparatet og i verste fall sende deg i fengsel.

Annonse