Annonse
15:37 - 14. juni 2012

Professor Andersens historie

Biografisme, «realialisme» og uro i redet: For første gang oppsummeres norsk litteraturhistorie fra 1980 til i dag.

Moderne tyngdepunkt: – Nesten ingen studenter i dag er opptatt av eldre litteratur, sier professor Per Thomas Andersen. Blant annet derfor har han skjøtet på sin norske litteraturhistorie med kapitler om Trude Marstein, Karl Ove Knausgård og Johan Harstad – så finner studentene kanskje frem til Ibsen på egen hånd. Foto: Siv Dolmen
Annonse

– Den reviderte utgaven av Norsk litteraturhistorie har nyskrevne kapitler om perioden fra 1980 og frem til i dag. Er det mulig å oppsummere oppsummeringen din, i korte tiårsskisser?

– Jo mer man leser, jo nærmere man kommer litteraturen, desto vanskeligere er det å fastholde generaliserende fortolkninger. Men for å ta det veldig skjematisk: På 1980-tallet gikk representantene for den politiske 1970-tallslitteraturen i nye retninger. Noen av dem fortsatte som sentrale litterære fornyere – Dag Solstad, for eksempel. Selv om postmodernismen som litterært program ikke sto særlig sterkt i Norge, fikk vi en relativt kort periode med selvbevisste metaromaner og vekt på eksperimentell form. I tillegg kom urbane miljøer mer i fokus enn før.

– 1990-tallet har fått overskriften «Uro i redet.» Hva mener du med det?

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse