Annonse
19:54 - 29. mars 2012

Neste år i Jerusalem

To yngre forfattere bringer den tradisjonelle jødiske haggadaen inn i den amerikanske samtidslitteraturen. Historien går av med seieren.

De gamle er eldst: Yngre jødisk-amerikanske forfattere som Nathan Englander (bildet) og Jonathan Safran Foer forholder seg mer nostalgisk og uironisk til opphav og bakgrunn, enn for eksempel en Philip Roth eller Woody Allen. Foto: Juliana Sohn
Annonse

I en av sine få tekster om tradisjonell jødedom skrev Norman Mailer at «hvis jødene besitter én ureduserbar storhet, så tror jeg vi finner den i deres djevelske dialektikk». Mailers syn på jødene er ytterst egenrådig, han leser sin egen rastløse eksistensialisme inn i den gamle kulturen, sin egen motstand mot konformitet, sitt eget voldsomme opprør mot massesamfunnets udifferensierte tenke- og levemåter. Hans samtidige forfatterkolleger Saul Bellow og Philip Roth viet sitt jødiske opphav mer oppmerksomhet, men på samme kritiske, selvhevdende vis: De motsatte seg all dogmatikk, enten den kom i form av etterkrigstidens trykkende normalitet eller den jødiske kjernefamiliens forventninger.

Dagens jødisk-amerikanske samtidslitteratur er milevis unna denne trangen til frigjøring og individualitet. Forfatterne som har overtatt etter Mailer, Bellow og Roth forholder seg mer nostalgisk og uironisk til opphav og bakgrunn.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse