Annonse
15:54 - 12. januar 2012

Men hvor er litteraturen?

Etter tre bind om Bjørnson mangler Edvard Hoem fremdeles sterke hypoteser. I stedet skinner hans egne holdninger matt og uforpliktende igjennom.

Falsk konsensus: For ofte taler biograf Edvard Hoem på vegne av et «oss» som vet så mye bedre enn Bjørnson. En slik forestilling om kulturell konsensus ville stridsmannen Bjørnson bare foraktet, skriver Erik Bjerck Hagen.
Annonse

Det står respekt av Edvard Hoems store arbeid med å lese seg gjennom Bjørnsons utallige stridbare avisartikler og hans enda flere impulsive og temperamentsfulle brev. Det står også respekt av forsøket på å rekonstruere hva slags offentlig og privat person Bjørnstjerne Bjørnson sannsynligvis var, denne gangen frem til september 1899, da den sekstiseks-årige Bjørnson kunne overvære åpningen av Nationaltheatret, med festforestillinger av Holberg, Ibsen og ham selv, med Ibsen og ham på sokkel utenfor, og med sønnen Bjørn som dynamisk og farsbeundrende sjef. Da var allmenn stemmerett for menn innført i 1898, og løsrivelsen fra Sverige var ikke så langt unna.

Det er mer politikk enn litteratur i Hoems verk, og Bjørnsons innsats i valgkampene øker i kraft og gjennomslag på 1890-tallet. Allerede 14. juli 1889 lanserte han slagordet «full likestilling – eller ut av unionen». Med referanse til den svenske historikeren Bo Stråth kaller Hoem ham «Venstres fremste ideolog og agitator» i perioden.

 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Bøker