Annonse
11:32 - 13. januar 2012

Kopiert identitet

Xeroxdager er en sterk debut der motstandskamp føres med kopimaskin og skogsbæryoghurt som våpen.

Fascinerende debutant: Caroline Kaspara Palonen skriver om mennesker som forsøker å motstå identitetsøkonomien i det nye årtusenet.
Annonse

Omtrent halvveis ut i Caroline Kaspara Palonens fascinerende og forunderlige debutroman, Xeroxdager, drømmer hovedpersonen Mildred om den amerikanske fotografen Francesca Woodman (1958–1981). «Jeg blir med inn i rommene hvor alt er i sort og hvitt, hvor lukkertida er lang, hvor alt er diffust, hvor vi er nakne kropper, hvor ansiktene våre bare kan fanges som bevegelser.» Woodman står foran et speil, og selv om Mildred er redd for hva som skjer hvis hun også ser inn i speilet, så gjør hun det til slutt. «Jeg lener meg over det og jeg ser inn.»

Hva Mildred faktisk ser fortelles ikke, men det oppleves likevel som en nøkkelscene. Woodman er kjent for sine svart-hvite nakenstudier av unge kvinner, ofte med tildekkede ansikter eller i ferd med å gli sammen med omgivelsene. Andre ganger er de uskarpe på grunn av den lange lukkertiden. Kanskje er det rett og slett seg selv Mildred er redd for å se i Woodmans speil?

 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.