Annonse
22:35 - 08. mars 2012

Jeg selger, altså er jeg

Når han ikke er interessert i bøkenes innhold, burde tidligere bokklubbsjef Kristenn Einarsson holdt den merkantile fanen høyere og stoltere.

Eks-bokklubbsjef: Refleksjonsnivået i denne liksom-bekjennelsen er skuffende. Det kan også være en yrkesskade, skriver Espen Søbye. Arkivfoto: Knut Fjeldstad /Scanpix
Annonse

«Jeg» er brukt 910 ganger i Kristenn Einarssons En bokpushers bekjennelser, altså i snitt 3,64 ganger per side. I en bekjennelsesbok, som den gir seg ut for å være, er det all right. Men i en tekst som preges av å være en omkamp av diskusjoner forfatteren har deltatt i, blir det i meste laget.

Repetisjonene skjer ved gjengivelser av kronikker og debattinnlegg fra pressen. Mellomoverskrifter og kapitteltitler henter Einarsson fra popmelodier, med en forkjærlighet for Rolling Stones. «Who wants yesterdays papers» har han ikke brukt; refrenglinjen etterlater da heller ingen tvil om svaret på spørsmålet: «Nobody in the world». Her er Einarsson på kollisjonskurs med heltene sine. Rolling Stones har problemer for tiden, de leverer bakgrunnsmusikk til Dressmannreklamer og fyndord til Einarsson. Kanskje gror det mose på rullesteiner likevel.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse