Annonse

Annonse

22:22 - 29. mars 2012

Inkompetent fortellerkunst

I Julian Barnes’ siste roman blir leseren utlevert til en forteller som bare langsomt skjønner hva hans egen fortelling dreier seg om.

Livets overraskelser: Skatten ligger begravd mot slutten i Julian Barnes’ Booker-vinnende roman. Foto: Isolde Ohlbaum

Når man er kommet tilstrekkelig langt i livet, eller i romanen, og fortiden har sementert seg til en linje i sidespeilet, forventer man ikke å bli overrumplet. Uoverensstemmelsene fra i går er en prikk langt bak. Du tror du kan kjøre inn i solnedgangen på cruise control. Eller som hovedpersonen i Julian Barnes’ nyeste, Man-Booker-pris-vinnende roman, pensjonisten Anthony Webster, uttrykker det: «Du nærmer deg slutten av livet – nei, ikke selve livet, men noe annet: slutten på sannsynligheten for at noe forandrer seg i det livet.»

 

Begynner konvensjonelt. Men livet byr på overraskelser – og det gjør heldigvis denne romanen også. Den begynner riktignok som en konvensjonell fortelling fra hovedpersonens skoletid. De tre kameratene Colin, Alex og Anthony ønsker en ny kamerat velkommen i gjengen, utveksler vittigheter, sier ting som «filosofisk selvinnlysende» veldig ofte, og spekulerer over meningen med livet.

Annonse