Annonse
22:22 - 29. mars 2012

Inkompetent fortellerkunst

I Julian Barnes’ siste roman blir leseren utlevert til en forteller som bare langsomt skjønner hva hans egen fortelling dreier seg om.

Livets overraskelser: Skatten ligger begravd mot slutten i Julian Barnes’ Booker-vinnende roman. Foto: Isolde Ohlbaum
Annonse

Når man er kommet tilstrekkelig langt i livet, eller i romanen, og fortiden har sementert seg til en linje i sidespeilet, forventer man ikke å bli overrumplet. Uoverensstemmelsene fra i går er en prikk langt bak. Du tror du kan kjøre inn i solnedgangen på cruise control. Eller som hovedpersonen i Julian Barnes’ nyeste, Man-Booker-pris-vinnende roman, pensjonisten Anthony Webster, uttrykker det: «Du nærmer deg slutten av livet – nei, ikke selve livet, men noe annet: slutten på sannsynligheten for at noe forandrer seg i det livet.»

 

Begynner konvensjonelt. Men livet byr på overraskelser – og det gjør heldigvis denne romanen også. Den begynner riktignok som en konvensjonell fortelling fra hovedpersonens skoletid. De tre kameratene Colin, Alex og Anthony ønsker en ny kamerat velkommen i gjengen, utveksler vittigheter, sier ting som «filosofisk selvinnlysende» veldig ofte, og spekulerer over meningen med livet.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse