Annonse

Annonse

22:22 - 29. mars 2012

Inkompetent fortellerkunst

I Julian Barnes’ siste roman blir leseren utlevert til en forteller som bare langsomt skjønner hva hans egen fortelling dreier seg om.

Livets overraskelser: Skatten ligger begravd mot slutten i Julian Barnes’ Booker-vinnende roman. Foto: Isolde Ohlbaum

Når man er kommet tilstrekkelig langt i livet, eller i romanen, og fortiden har sementert seg til en linje i sidespeilet, forventer man ikke å bli overrumplet. Uoverensstemmelsene fra i går er en prikk langt bak. Du tror du kan kjøre inn i solnedgangen på cruise control. Eller som hovedpersonen i Julian Barnes’ nyeste, Man-Booker-pris-vinnende roman, pensjonisten Anthony Webster, uttrykker det: «Du nærmer deg slutten av livet – nei, ikke selve livet, men noe annet: slutten på sannsynligheten for at noe forandrer seg i det livet.»

 

Begynner konvensjonelt. Men livet byr på overraskelser – og det gjør heldigvis denne romanen også. Den begynner riktignok som en konvensjonell fortelling fra hovedpersonens skoletid. De tre kameratene Colin, Alex og Anthony ønsker en ny kamerat velkommen i gjengen, utveksler vittigheter, sier ting som «filosofisk selvinnlysende» veldig ofte, og spekulerer over meningen med livet.

Nykommeren heter Adrian, og er intellektuelt et stykke mer velutviklet enn de andre. De beundrer ham. Så skilles deres veier, og Adrian blir sammen med Anthonys eks, Victoria. Litt senere tar Adrian sitt eget liv. Man lurer på om han var for intelligent for sitt eget beste. Og Anthonys liv raser av gårde gjennom et ekteskap og en skilsmisse og en yrkeskarriere, inntil han er pensjonist og leseren forhåpentligvis begynner, kanskje litt kjedet og motløs, på del to av romanen.

Lese mer?

UKE
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse