Annonse

Annonse

22:26 - 01. mars 2012

Imperiets brune flekker

Er sveitsiske Christian Kracht sin generasjons Céline? Romanen Imperium skaper debatt om totalitær tenkning i litteraturen og om litteraturkritikkens grenser.

Stridens kjerne: Mens debatten løper om hvorvidt Christian Kracht bedriver ironi eller fremmer totalitær tenkning, går boken hans inn på bestselgerlistene i Tyskland. Foto: Wikimedia

Etter de første anmeldelsene og det Hergé-inspirerte omslaget å dømme virket Imperium av sveitsiske Christian Kracht (født 1966) riktig så fornøyelig. Et dampskip tøffer rolig gjennom en blå bukt mot den grønne og frodige sydhavsøyen der vår helt August Engelhardt har slått seg ned for å leve utelukkende av solskinn og kokosnøtter – uendelig langt vekk fra den prøyssiske rettvinkletheten som truet med å kvele enhver fri sjel i Tyskland på begynnelsen av 1900-tallet.

Imperium så ut til å være både en eventyrroman av den gamle sorten og en pastisj der en tapt tid ble pustet liv i med akkurat nok postmoderne ambivalens og humor. Daniel Kehlmanns Oppmålingen av verden, den internasjonale bestselgeren om Carl Friedrich Gauß og Alexander von Humboldt, var en naturlig sammenligning, både hva gjaldt språklig kvalitet – den empatiske ironien, presisjonen i beskrivelsene – og tema. Her hadde man også en tysker som reiste kloden rundt på jakt etter sannheten og et bedre liv for menneskene.

 

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
-50%
Unngå feriehjerne
Hold hodet kaldt med Morgenbladet i sommer
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse