Annonse
10:31 - 11. oktober 2012

Hvem vi er og hvem vi blir

Hvilke kvalitetskriterier legger vi til grunn når vi værer litterær storhet?

Péter Nádas: Briljerer i den tradisjonelle sentral-europeiske romankunsten. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

I år har jeg frivillig tråklet meg gjennom ungarske Péter Nádas’ 1400 sider lange romantrilogi Parallelle historier. Hvorfor? Fordi jeg hadde hørt et rykte om at det her fantes genuin litterær storhet. Nádas blir stadig nevnt som en av de mest aktuelle kandidatene til nobelprisen. Er det fortjent?

Hvis presise beskrivelser er et kvalitetskriterium, er Nádas god. Parallelle historier flommer nemlig over av detaljerte skildringer av steder, gjenstander og personer. Arkitektur og inventar blir meislet ut for leseren, personbeskrivelsene er svært inngående: Ansiktstrekk, klær, smykker og parfyme blir beskrevet, for ikke å snakke om kroppslige fenomener: sår, svette, safter og sekreter.

I utgangspunktet tok jeg meg i å tenke at tiden har løpt fra denne formen for langsom, utpenslende litteratur. Likevel slo det meg til stadighet mens jeg leste: Det er slik romaner bør være. Den jevne norske roman, ofte fortalt i pregløs referatform, gjerne psykologiserende og rik på dialoger, men med få spesifikke beskrivelser, kan til sammenligning betraktes som en rask skisse, en forstudie, til den romanen den kunne ha blitt.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse