Annonse
10:48 - 01. november 2012

Disiplinert stormannsgalskap

Monstermenneske er svimlende tenkt, men svarer bare delvis til sine egne ambisjoner.

Ærlighetsmonstrøse ord: Kjersti Annesdatter Skomsvold skriver med et voldsomt klaustrofobisk trykk, men romanen flyter likevel ut i lange strekk som ikke skyr det trivielle. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Hva spiser liv? I Kjersti Annesdatter Skomsvolds Monstermenneske blir sykdommen en kannibalsk tilstand som sluker ethvert tilløp til jeg-følelse: «Hun er ikke et menneske, ikke et dyr engang, selv dyr sanser ting rundt seg, hun er utelukkende en sykdom, en diagnose, et monster.»

Sykdom og dannelse er ofte tett forbundet i litteraturen – men i det uuttalte hierarkiet er kronisk utmattelsessyndrom, ME, en lavstatus-lidelse. Man spør seg hvor reell diagnosen er, og de som har fått den karikeres som «innbilt syke». Utenforskapet er i så måte reelt nok, om man befinner seg på siden av det øvrige kretsløpet.

Leseren møter innledningsvis et avsondret menneske-emne, forvart på et gamlehjem. Ærlighetsmonstrøse skal ordene være, og dermed blir jeg-et i Monstermenneske hetende «Kjersti Annesdatter Skomsvold», som forfatteren. Utgangspunktet er biografisk nært, og ved å forsyne romanen med sitt eget liv, legger Skomsvold seg tett opp til et selvfremstillende samtidsspor.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.