14:54 - 18. oktober 2012

Brev til oss alle

Årets Vigdis Hjorth-roman tester konvensjonelle liv og tankemønstre for visdom og sannhet som kan føre til noe.

Søker mening: Der Dag Solstads karakterer kan velge en aktiv resignasjon, som å bli iherdig grubler eller frivillig lam, velger Ellinor i Vigdis Hjorths Leve posthornet! deltakelsen. Arkivfoto: Ellen Lande Gossner

Hva vet du om EUs tredje postdirektiv? Og meningen med livet? Eller sammenhengen mellom disse to? Ikke uventet må vi til skjønnlitteraturen for å få svar på det. Vigdis Hjorths nye roman Leve posthornet! har hentet tittelen fra Søren Kierkegaards Gjentagelsen. Et Forsøg i den experimenterende Psychologi (1843), og åpner med hans sitat om «at man aldrig med Sikkerhed kan aflokke dette Instrument den Samme tone; thi det ligger en uendelig Mulighet i et Posthorn». Allerede her gis et hint om kombinasjonen av humor og andektighet som skal følge.

 

Autopilot. Dagene som den tidligere journalisten, nå kommunikasjonsrådgiveren Ellinor våkner til, svarer nemlig til begge endene av skalaen. Fylt med arbeidsoppgaver hun brenner for med bålets siste glo, en kjæreste hun deler distanserte middager og netter med, og en familie der roller og replikker er de samme som ved tidenes morgen. Det andre omfavner, har hun en ironisk distanse til, som søsterens iver for å få både barn og ekte, økologisk mat. Hun undrer seg over kollegaen Dag, som plutselig drar fra et havarert ekteskap og andre desillusjoner i seilbåten sin. Når det viser seg at han har begått selvmord i en tilfeldig, europeisk havn, blir valget mellom liv og død, og mellom autentisk og inautentisk liv påtrengende reelt for Ellinor. Men hva kan lede til ekte væren? Intet annet enn kampen mot EUs tredje postdirektiv.

Annonse