Annonse
22:52 - 07. juni 2012

Alt annerledes

Stig Sæterbakkens essays retter et skarpt, analytisk blikk mot en rekke av samfunnets grunnleggende oppfatninger.

Stig Sæterbakken oppsøker i sin essayistikk gjerne kunstverk som oppsluker betrakteren helt og holdent. Foto: Siv Dolmen
Annonse

Hva består skjønnlitteraturens samfunnsbyggende rolle i? I å forsvare de til enhver tid rådende tanker mot oppløsningstendenser og urostiftere, eller i å ta på seg oppgaven med å undersøke det tilsidesatte, utenkte og tabuiserte? Kan en forfatter, idet hun skriver, velge bort gode hensikter og frasi seg å være på parti med fellesskapets verdier, slik de nå en gang er gitt, i den perioden og på det stedet hun virker, og samtidig ende opp med en tekst andre kan ønske å lese, og sette pris på? Hva vil i så fall teksten bibringe oss: perspektivutvidende innsikter fra utsiden, eller impulser og dragninger vi bare motvillig vil vedkjenne oss?

Slike spørsmål dukker med jevne mellomrom opp i Stig Sæterbakkens Essays i utvalg. De blir – prøvende og foreløpig – besvart gjennom lesninger av så vidt ulike forfattere som Céline, Conrad, Jan Ondrus, Nikanor Teratologen, Gaétan Soucy – og Adolf Hitler. Forfatteren lever opp til Theodor W. Adornos devise om at «kjetteriet er den innerste lov i essayets form»: Han bestreber seg på å unnslippe tankeortodoksier og en ureflektert hengivelse til alminnelige normer. Samtidig har kjetteriet i Sæterbakkens tankeverden ikke bare sine fritenkende, kulturradikale konnotasjoner; den religiøse ordbrukens lokkende, men illevarslende betydning blir opprettholdt.

 

Annonse