Annonse

Annonse

19:13 - 24. november 2011

Trassig og kontrær

Drømmen om en alternativ politisk litteratur lever. Men hvor produktivt er det å lese Min kamp politisk?

Generasjon kontrær: Karl Ove Knausgård skriver om en generasjon som heller engasjerer seg mot noe enn for noe. Foto: Andreas Hansson

Tom Egil Hverven har i sin anmeldelse av Min kamp 6 i Klassekampen 19.10 mange gode poenger. I sin lesning hevder Klassekampens kritiker at verket også politisk representerer noe nytt:

Min kamp forsøker å bringe noe politisk nytt ved at Knausgård, inspirert av blant annet Witold Gombrowiczs dagbøker, insisterer på sin egen eksistensialistiske, individorienterte oppfatning av virkeligheten, «for å komme under ideologiene». Denne kompromissløse individualismen får det politiske nivået i Min kamp til å dirre.

Ettersom det politiske ved Min kamp etter utgivelsen av siste bind fremdeles synes uforløst, og/eller svært ulikt forstått, vil jeg gjerne ta imot Hvervens invitasjonen til å tenke videre på det ideologiske hos Knausgård. Hva, om noe, er det politiske ved Min kamp?

Annonse