04:00 - 01. juli 2011

Tegnenes maskerade

Umberto Ecos nye bok dreier seg ikke om jødehat på annen måte enn at fortelleren selv er grepet av forbannelsen.

Forfalsker: Er Umberto Eco egentlig en dokumentforfalsker som fremsverger nye virkeligheter? Foto: Vittorio Zunino Celotto/Getty Images

Umberto Eco gjorde sin store entré i den brede, litterære verden med Rosens navn i 1980. Mange husker Sean Connery som klostermunk og detektiv i filmversjonen hvor han kjemper med kjettere og onde makter. Allerede her fikk Ecos lesere all den gotiske skrekken de kunne ønske seg - drap, blod, mørke korridorer, skrik i natten, djevelutdrivelser og dødbringende forgiftninger. Siden er det blitt seks betydelige romaner som er overlesset med lærdom og intellektuelt krevende intriger. Noe av det mest ubegripelige med Ecos bøker er deres suksess blant vanlige lesere i alle verdens land.

Særegent for Bologna-professoren, medie-yndlingen og petitjournalisten Eco er at han også er en viktig litteraturteoretiker. Han bruker sin romandiktning for å illustrere en tegnfilosofi som han selv sammenfatter slik: «En drøm er en tekst, og mange tekster er ikke annet enn drømmer.» Han vil ikke selv bidra til å fortolke sine romaner, for en roman er i hans perspektiv ikke noe annet enn «en maskin som gir opphav til fortolkninger». En roman er et spill med tegn som kan ordnes på et uendelig antall forskjellige måter, godt hjulpet av vår uhelbredelige trang til å søke og finne sannheten.

Annonse