Annonse
04:00 - 29. juli 2011

Slik talte Harold Bloom

Han er belest, arrogant og lærd, men er på sitt beste når han går i opposisjon mot seg selv.

Sprenglærd begravelse: Harold Bloom presenterer Hamlet som den største litterære skikkelsen noensinne, men ved å hevde at Shakespeare er Gud bommer han stygt. Foto: writerreps
Annonse

Det finnes bare én Harold Bloom, og flere er det heller ikke plass til. Som litterær feltherre er han uten rivaler i den engelskspråklige verden. Og med sin utilslørte begeistring over å ha rett i alle spørsmål av noen teoretisk vanskelighetsgrad, får han publikum til å legge bort motforestillingene helt til man får summet seg etter endt lesning.

I tradisjonen fra store kulturhistorikere som H.G. Wells, Egon Friedell og C.G. Grimberg gyver vår mann på med suveren forakt for vedtatte sannheter, inngrodde misforståelser, førende moteretninger, og heller ikke fakta er noe han lar bremse ferden. Det er vanskelig å hoppe av dette toget av tanker når det først har fått opp farten. Ikke har man lyst til å stige av, heller.
 

Amen. Den som er ute etter en koselig onkel som guide gjennom litteratur og kritikk av litteratur, har kommet til feil adresse. For Harold Bloom er ikke interessert i hvilke som helst lesere. Høyt og tydelig sier han at The Anatomy of Influence henvender seg til «dissenterne blant lesere verden rundt som instinktivt går etter kvalitet i litteraturen, og misbilliger lemenflokken som sluker J.K. Rowling og Stephen King før de styrter ned klippene mot intellektuelt selvmord i internettets grå hav».

Annonse