Annonse
04:00 - 16. september 2011

Rovdyrromanen

Hanne Ørstaviks nye roman gir oss to muligheter: verdsettelse eller avvisning.

Gjenkjennelig ørstaviksk: I sentrum for årets roman står det såre selvets avgrensning mot omgivelsene. Foto: Erlend Aas/Scanpix
Annonse

For trofaste lesere av Hanne Ørstavik vil det nok komme som noe av en overraskelse at et egennavn som YouTube opptrer allerede i første setning av hennes nye roman: «Om natten sitter hun foran pc-en med høretelefonene på og ser filmopptak av hyener på YouTube.» Bare det at den konkrete omverdenen slår inn i romanteksten gjennom en henvisning til internett er overraskende, spesielt siden forrige roman, 48 rue Defacqz (2009), var voldsomt gåtefull både i handling og miljø.

Men temaet i årets Hyenene viser seg raskt å være gjenkjennelig ørstaviksk: I sentrum står det såre selvets avgrensning mot omgivelsene, sosialt, eksistensielt og seksuelt, og bildene av de forunderlige hyenene blir en stadig påminnelse på forholdet mellom glupsk vold og livsnødvendig samhold i menneskeflokken.

Begrenset rom. Gjennom de siste ti-femten årene har kritikere og lesere forsøkt å sette ord på hva som foregår i Ørstaviks prosa. Den vanligste innvendingen har vært at romanene etterlater liten plass til leserens eget språk: Tettheten, intensiteten og intimiteten i verdenen Ørstavik gang på gang tegner opp, begrenser rommet for kritisk refleksjon.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Siste