04:00 - 16. september 2011

Når veien tolker landet

Gunnstein Bakke forener en idéroman om norsk selvforståelse i oljens tidsalder med en meditasjon over en families oppsplitting og savn.

Trafikkflyt: Gunstein Bakkes trafikkroman følger bilen over «bandet av asfalt som strammar over landskapet og skjer inn i det, som om jorda svulmar ut over livreima si». Foto: Adek Berry/Scanpix

En roman om trafikk?Undertittelen skiller temaet i Gunnstein Bakkes nye roman ut som noe bemerkelsesverdig, kanskje kuriøst. Men et mer sentralt samtidig emne enn trafikken – motoren, transporten, energispørsmålet, vei- og byplanleggingen – finnes vel knapt. Om toget er den tidlige modernitetens emblem, er bilismen etterkrigstidens konsumsamfunn i et nøtteskall. Tesen finnes riktignok ikke i Gunstein Bakkes roman, sannsynligvis fordi den allerede er fremført så mange andre steder. Og Aud og Maud er langt fra å være de allerede velkjente tankers bok.

Rattstanga i jorda. Likevel, også denne forfatterens motor har nok trengt en gnist utenfra for å starte. Kanskje var det slik det begynte:

Vi hevder at det fabelaktige i verden er blitt beriket av en ny form for skjønnhet: det skjønne ved hastighet. En racerbil der taket er dekka av rør som likner slanger med eksplosiv pust … en buldrende bilmotor som later til å gå på jernsplinter, er vakrere enn Nike fra Samotrake.

Annonse

Mest lest

Siste