Annonse
15:26 - 15. desember 2011

Hva er ?

Universitetsforlagets Hva er-serie lover eksakte definisjoner av det som ikke lar seg definere eksakt.

Hva er: Serien inneholder 43 bøker, blant annet disse.
Annonse

Universitetsforlaget har gitt ut 43 bøker i en serie som friskt og freidig har svart på blant annet hva filosofi, sosialt arbeid, islam, tid, rett, makt, biologi og diplomati er. Derfor er det på høy tid å gå litt nærmere inn på hva dette «Hva er?» er. Altså: Hva er hva er? Hvorfor har ikke Universitetsforlaget velsignet landet med en bok med denne tittelen? Kanskje sparer de godbiten til bok nummer 50, 75 eller 100? Den som lever får se. To spørsmål. Hva er klokka? Det fins et eksakt svar, den er 10.56. «Hva er»- spørsmål indikerer at det ikke hefter tvil ved svaret. «Det» er ordet som hyppigst koples sammen med «Hva er?» . «Hva er det» er også en tittel Universitetsforlaget foreløpig har snytt sitt vitebegjærlige publikum for. Men stopp, oppstår det ikke en vanskelighet med en sånn bok? Legges vekten på «er» («Hva er det?») lyder som regel svaret «Jeg har hodepine» eller «Jeg drømte så rart». Legges vekten på «det», blir svaret som regel «Det er et bord» eller «Det er en katt». Når vekten legges på «er», ser svaret ut til å bli en mental tilstand. Når trykket legges på «det», er svaret noe som lar seg identifisere i tid og rom. Følgelig må Universitetsforlaget lage to bøker med denne tittelen. Problematisk? Ikke for et ambisiøst forlag, men kanskje for kjøperne? Hvilken bok var det hun ønsket seg? Var det «Hva er det?» eller «Hva er det?» En og annen kjedebokhandler kunne kanskje også komme i skade for å forveksle utgivelsene. Standardsvar. «Hva er?» kan betraktes som en formel, og nesten hva som helst kan hektes på den, slik Universitetsforlagets bokserie til fulle viser. De 43 titlene viser at Universitetsforlaget stort sett velger akseptert kunnskap, og minner om coop's forsøk på å lage merkeløse varer for noen år siden: såpe, tannbørste og kaffe. Det gikk dårlig. Bokserien kan betraktes som en introduksjon til konvensjonell visdom og fungerer som en faglig tilvenning til sosialt aksepterte akademiske standardsvar. På samme måte som konsumentene vet at tannpasta ikke finnes, bare Solidox' og Colgates tannpasta, vet alle at det ikke eksisterer noe sånt som filosofi, bare Hegels filosofi, Heideggers filosofi, analytisk filosofi og så videre. Er det slik i biologi eller fysikk også? Jeg vet ikke, det kan tyde på at det kunne være behov for boken «Hva er kunnskap?» – men den fins typisk nok ikke. «Det» er altså det viktigste ordet som oftest koples sammen med «Hva er». Det er lett å falle for fristelsen til å hevde at «det» kan stå for hva som helst, men det er å gå altfor fort frem. Det står ikke for hva som helst, men for et annet ord. Felles for de fleste svarene på «Hva er det?» er at det står for et ord som betegner noe som er avgrenset i tid og rom. Det er blitt hevdet at det er gjennom dette spørsmålet at noe slikt som gjenstander skilles ut for sansene. Forestillingen om at det foreligger gjenstander som kan iakttas og som deretter blir døpt med et navn er et skinn og filosofisk helt feilaktig. Det er ingen dåp som skjer. Det som skjer er at et ord, «det», byttes ut med et annet ord («et bord» eller «en katt»). Det er altså ikke riktig at erkjennelsens utgangsposisjon er at et subjekt står overfor en ytre verden som er et uordnet mangfold av gjenstander. Kortevarer og kolonialvarer. «Hva er det?» besvares ofte av det moderne filosofi kaller sortale predikater og som Aristoteles kalte for substanspredikater, altså «bord» eller «katt». Det som kjennetegner sortale predikater er at en del av et bord eller en del av en katt ikke kan kalles en katt. De lar seg telle og skiller seg fra predikater som «vann» eller «rød». Dette skillet svarer, merkelig nok, til skillet mellom kortevarer (hjulvisper og sleiver som vi kvantifiserer ved å telle) og koloniale varer som kaffe, te, farin eller pepper, som blir kvantifisert ved gjennom volum eller vekt. Det gir ikke mening å bestille en kilo eller en liter sleiver, og det gir ikke mening å bestille et dusin kaffe og en tylft te. Hva har skillet mellom kortevarer og koloniale varer med bøkene i Universitetsforlagtes bokserie å gjøre? «Hva er»-spørsmålet er gyldig for sortale predikater, titlene er «Hva er filosofi», «Hva er fysikk», ikke «Hva er bord» eller «Hva er katt». Det vil si disse bøkene måtte ha hett «Hva er et bord» og «Hva er en katt». «Filosofi» og «Fysikk» er også substantiv, som utmerket godt kan bøyes. Men det virker pussig å spørre «Hva er en filosofi» og «Hva er en fysikk?» Fins det en filosofi som er felles for alle filosofier, er antakelsen av en slik metafilosofi så sterk at det er meningsløst å spørre etter noen annet enn den? Kanskje det, men er det ikke akkurat det samme som gjør at vi sier «Hva er et bord?» i stedet for «Hva er bord?» Når vi har svart på hva ett bord er, har vi svart på hva alle bord er. Det er ikke noen forskjell på å svare på hva er «et bord» er og å svare på hva «bord» er, men det er det når det gjelder «en filosofi» og «filosofi». Hva består denne forskjellen i? Er den viktig? «Hva er viktig?» er nok heller ingen potensiell bok i Universitetsforlagets serie. Nyenkel retorikk. Spørsmålet «Hva er det?», altså «Hva er det?», gir mening for sortale predikater, men «filosofi» og «fysikk», «tillit» og «humanisme» er ikke noe som kan identifiseres i tid og rom. Ved å kombinere en «Hva er»-formulering med ord som «filosofi» og «idéhistorie» lover man å kunne definere disse begrepene like eksakt, i praksis ved identitet, slik «katt» erstatter «det». Universitetsforlaget prøver å overføre den syntaktiske kraften i denne identitetssetningen til et område der den ikke har gyldighet. Serien lover eksakte definisjoner av det som ikke lar seg definere eksakt. Hva er-serien er derfor uttrykk for en nyenkel og avproblematiserende retorikk. Underteksten til serien lyder: «Her skal du få greie på hva det dreier seg om» og bak der igjen står det «vi er så lei av denne evige problematiseringen og kritikken, det er klart at det går an å si hva standard akademisk filosofi er». I virkeligheten er det ikke slik. Filosofi og fysikk uten kritikk, uten tvil på om resonnementene er gyldige og uten at man støter på et spørsmål som ikke lar seg løse, er som sigaretter uten nikotin og kaffe uten koffein. Det er utrolig, men sant at «Hva er vitenskap» ennå ikke er en bok i denne serien. En trøst og et bedrag. Trekkes «det» fra «Hva er det» blir svaret «Hva er?», som er et grunnleggende ontologisk spørsmål. De svimlende dybder denne korte setningen åpner, er fjær bokserien også låner. Encyklopedistene forsøkte å samle all slik «Hva er»-kunnskap, men for dem spilte naturvitenskapen en hovedrolle. Leksikonsjangeren er en fortsettelse av den samme bestrebelsen. For det leksikalske spiller det faktiske en hovedrolle, altså det som skal være hevet over tvil og som bygger på topografi, geografi, statistikk, skjematiske tegninger som viser hvordan firetaktsmotoren fungerer, er leksikalsk kunnskap per se. Alle vet at dette ikke er mulig når det gjelder filosofi, humanisme, diplomati, krig, makt og så videre. I beste fall kan det sies at det her brukes en encyklopedisk eller leksikalsk retorikk på kunnskapsområder hvor en slik retorikk innebærer et tilbakeskritt. Det er derfor påfallende at det knapt finnes en eneste hva er-bok om jetmotoren, oljeboring eller nasjonalregnskapet. Hva er-serien trøster alle som er lei av problematisering og kritikk, av alt som gjerne identifiseres som sofisteri, som gjør verden og livet vanskeligere enn den og det burde være. Så hva er hva er? Det er et bedrag.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse