04:00 - 30. september 2011

Evangeliet etter Julian

Uautorisert, uverifiserbar, uferdig. Den ikke-autoriserte biografien om Julian Assange er en hakkete, selvrettferdig og fascinerende visjon fra en selvoppnevnt cyberfrelser.

Maktkamp: I generelle vendinger roses samarbeid og idealisme. Men når han blir konkret er det heller «tronfølger»-synet på livet som maktkamp mellom alfahanner som dominerer, skriver Ane Farsethås. Her forlater Assange retten i forbindelse med utleveringssaken i kjølvannet av voldtektsanklagene i Sverige. London 13. juli. Foto: Lefteris Pitarakis/Scanpix

Uautoriserte biografier finnes det mange av. En uautorisert selvbiografi derimot, smak litt på den: Hva slags kategori er det egentlig? Julian Assange. The unauthorised autobiography, som ble utgitt i Storbritannia i forrige uke, er en utgivelse der ikke bare hovedpersonen, men også ghostwriteren har trukket seg. Teksten står dermed uten annen avsender enn forlaget, samtidig som den hevder å beskrive en levende person med hans egne ord. Vi snakker muligens om en sjangermessig nyskapning – selv om uautorisert selvbiografi snarere høres ut som en diagnose enn en sjanger.

Man kan da også tolke forlagets utgivelse av råmaterialet til et omstridt bokprosjekt, som et bidrag til den offentlige diagnostiseringen av Assange som case. Den avsenderløse teksten kan lett avfeies som løgnaktig og manipulerende. Det er imidlertid et såpass stort sammenfall med måten Wikileaks-gründeren har ordlagt seg på i andre sammenhenger, og det bildet andre har gitt av ham, at det virker mer sannsynlig at dette faktisk er råteksten fra et lengre intervju med Assange, enn at forlaget skulle ha diktet opp en ren svertekampanje.

Følg kallet. Den siste delens utfall mot journalister, tidligere samarbeidspartnere og de to kvinnene som har anklaget ham for voldtekt, ville umulig ha passert noen normal redigering. Bokens første del fremstår imidlertid som en fortelling Assange kunne ha utgitt.

Annonse

Mest lest

Siste