Annonse
04:00 - 26. august 2011

Et eget rom

Thomas Ugelvik har skrevet den viktigste fengselsstudien på norsk på over femti år.

«Botsen»: Thomas Ugelvik drev feltarbeid ved Oslo fengsel et helt år, tre-fire dager i uken, fem-seks timer om dagen, noen ganger i fellesrommene, ofte i fangenes celler. Arkivfoto: Siv Dolmen
Annonse

Thomas Mathiesens The Defences of the Weak, utgitt i 1965, er min favoritt fra den norske sosiologiens såkalte gullalder. Mathiesen analyserte Ila sikringsanstalt og skrev seg med tung autoritet opp mot det dominerende rammeverket i amerikanske studier av fengsler, særlig The Society of Captives av Gresham Sykes. Begge viser hvordan fangene er fratatt autonomi. Men der Sykes fant solidaritet mellom de innsatte, fant Mathiesen en individualisert væremåte han kalte «censorious», som kan beskrives som en defensiv, klagende stil: Fangene lærte regelverket, kranglet med betjentene.

Siden har det ikke kommet noen norsk fengselsstudie som kan sammenlignes med Mathiesens. Med Thomas Ugelviks Fangenes friheter. Makt og motstand i et norsk fengsel er situasjonen endret.

Muligheter. Boken er basert på Ugelviks doktoravhandling og bygger på feltarbeid i Oslo fengsel, landets største, med plass til 392 fanger. De eldste delene ligger i et teglsteinsbygg fra 1851, åpnet som ett av flere botsfengsler, derav tilnavnet «Botsen». I det litt nyere gule fengselsbygget i Åkebergveien, mellom Grønland og Tøyen, var Thomas Ugelvik et helt år, tre-fire dager i uken, fem-seks timer om dagen, noen ganger i fellesrommene, ofte i fangenes celler.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Siste

Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.