Annonse
19:31 - 24. november 2011

Diktet som beveget verden

Når Stephen Greenblatt forteller om et dikt som forandret verdenshistorien, tar man seg i å lure på hva vi skal med kriminalfortellinger.

Dikteren: Lukrets (cirka 98–55 f.Kr.)
Annonse

Middelalderen var mørketiden. Det må i hvert fall den apostoliske sekretæren Poggio Bracciolini ha tenkt da han på begynnelsen av det femtende århundre reiste rundt fra kloster til kloster i jakt på frisk luft, i form av antikke skrifter.

Poggio, som kom fra nokså beskjedne kår i nærheten av Firenze og ble pavens betrodde i Roma, hadde utviklet en fabelaktig håndskrift og elsket den klassiske, romerske litteraturen høyere enn noe annet. Slik han så det hadde den katolske kirken lidd et voldsomt intellektuelt forfall, og klostrene var blitt samlingssteder for døgenikter og ubrukelige sønner av adelsmenn. Munkene som voktet de dyrebare skattene led av acedia, de hadde sluttet å lese, de var dovne, lettsindige og dumme. Den utrettelige bokjegeren ville befri de gamle manuskriptene fra fengselstilværelsen, og det han fant knuser alle forestillinger om at poesi ikke kan omkalfatre kunst, politikk og vitenskap.

Ut av mørket. Historien om Poggio blir fortalt i litteraturforskeren og stjerneakademikeren Stephen Greenblatts nye bok, The Swerve. How the World Became Modern, og tar utgangspunkt i florentinerens viktigste funn. I 1417 oppsøkte han et kloster sør i Tyskland, der kom han over et dikt han hadde sett omtalt i tallrike andre verk fra begynnelsen av vår tidsregning, Lukrets’ Om tingenes natur, et mesterverk i den epikureiske tradisjonen som få, om noen, hadde lest på tusen år.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse