Annonse
04:00 - 14. oktober 2011

Adjektivets tyranni

Nikolaj Frobenius reiser interessante spørsmål om aktiv dødshjelp og kroppens forgjengelighet. Men romanen blir for ledende og lukket til helt å engasjere.

En reaksjon: Nikolaj Frobenius har sagt at romanen ble skrevet som en reaksjon på egen fars bortgang. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Plutselig er livet trukket inn i dødsonen. Emil Ulvdal er i ferd med å miste sin far. Hjerneslag etter hjerneslag, hjerteinfarkt og lungeemfysem – en 85 år gammel kropp holder på å dø. Emil i møte med alt dette: frustrasjonen, fornektelsen, forandringene. Og ikke minst: faren som dødens speil – en dødsrefleksjon som tværer ut ettersom faren nekter å gi opp.

Nikolaj Frobenius lar i Så høyt var du elsket hovedpersonen tre inn i et felt tynget av alvor og krise, hvor termer som hjerneslag, afasi, hjerteinfarkt og terminalpasient blir plutselig akutte:

Var det sånn det kom til å bli? Ødeleggelsen av faren som han elsket så fordømt høyt. Viktor, den sjenerte gamle fyren i cordfløyelsbukser og pullover, med det skjelmske smilet som kunne få en hvilken som helst hardbarket misantrop til å bli bløthjertet. Var han forberedt?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Siste