04:00 - 04. februar 2011

En kunnskapsby brygges

Det femtenårige universitetet i Trondheim har fått en 250 år lang historie i Turbulens og tankekraft.

Kjemisk konkurranse: Forholdet mellom kjemikerne i Oslo og Trondheim var tidvis betent og preget av hegemonikamp. Professor i organisk kjemi C.N. Riiber hevdet NTH var bedre egnet enn universitetet til å utdanne Norges store gross av kjemiske ingeniører og spesialister. Her ses professor Riibers assistent i laboratoriet, 1932. Foto fra boken/Hilfling-Rasmussen-arkivet, UBiT

Er kunnskapsinstitusjoner lokale, nasjonale eller globale? Og hva er den rette rammen for å skrive historien om et universitet? For den som venter seg en bok om Norges tekniske høgskole i anledning skolens hundreårsjubileum, gir Turbulens og tankekraft. Historien om NTNU et overraskende utbytte. Her har ingeniørene fått følge av naturhistorikere fra 1700-tallet, museumsmenn og teknikere fra 1800-tallet, reformpedagoger ved Norges lærerhøgskole fra 1922, samfunnsvitere og humanister ved det som for en stund var Den allmennvitenskapelige høgskolen, og mange flere miljøer. Det er blitt en ytterst leseverdig bok om et broket mangfold av utdannelses- og forskningsinstitusjoner i Trondheim. Og rammen er altså kunnskapsbyen Trondheim.

Men hva er en kunnskapsby? Begrepet har en kort historie og klinger i strategiske dokumenter og festtaler sammen med ord som kunnskapsøkonomi, kunnskapsparker og kreative byer. Det er ikke minst et begrep som knyttes til regional utvikling og troen på at universiteter skal lede til ny vekst: Der gammel industri flytter ut, etableres kunnskapsbedrifter. Og der gamle NTH-fag ble opprettet for å modernisere nasjonen, har vi nå NTNU som skal bidra til kunnskapsdrevet vekst og innovasjon.

Annonse