Annonse
04:00 - 24. desember 2010

Statsmannscollagekunst

Om man bare skal lese én bok om Nelson Mandela, er Samtaler med meg selv et godt valg.

Portrett med omhu: Nelson Mandela er en svært privat mann, født i en tid da «Hva følte du?» langt fra var spørsmålet. Boken fremstår som en fint redigert collage av dokumenter fra Mandelas eget, fragmenterte arkiv. Her er Mandela selv i forbindelse med boklanseringen i oktober. Foto: Scanpix
Annonse

Det skorter ikke på Mandela-utgivelser fra før. Når putevar, klokker og vesker med Nelson Mandelas brede smil vitner om at mannen er en hel industri, skulle det bare mangle at han ikke også er det innenfor forleggeriet. For fire år siden ga Cappelen Damm, som også står bak årets bok, ut Mandela – et autorisert portrett, 350 sider illustrert apartheidhistorie til pryd for kaffebordet. Foretrekker man en mer konsis versjon, kan man trygt velge Elleke Boehmers The Very Short Introduction to Nelson Mandela. Norske barn har Tore Linné Eriksens og Therese Grøtans Mandela-biografier å velge mellom. Anthony Sampsons autoriserte biografi fra 1999, samt selvsagt Mandelas egen selvbiografi, Veien til frihet, utgitt i det sørafrikanske skjebneåret 1994, utgjør de obligatoriske tekstene om man vil kjenne Mandelas liv.

En privat mann. På den ene siden er det ingen overdrivelse at mye er sagt om Mandela, en av verdens mest kjente nålevende personer. På den andre siden er det også sant at mannen bak det offentlige bildet, bak talene og det hjertelige smilet, er mindre kjent. I et brev gjengitt i Samtaler … spør Mandela seg om han kanskje ville «gjort det bedre på scenen enn i jussen og politikken». Det sies om denne fryktløse lederen at han alltid endrer seg i den grad det er tjenlig for omgivelsene. Mandela er en svært privat mann, født i 1918, i en tid og på et sted da «Hva følte du?» langt fra var spørsmålet. Det er derfor ingen liten bragd når årets utgivelse bringer nye sider av Mandela inn i floraen av bøker om den mytiske mannen.

Årsaken er bokens form. «Britene har en herlig eufemisme for selvskryt,» siteres det innledningsvis fra et av Nelson Mandelas brev: «selvbiografi.» Selv om forfatternavnet på permen er Mandelas, er ikke Samtaler … noen selvbiografi i tradisjonell forstand. En gruppe fra det sørafrikanske Centre of Memory and Dialogue står bak boken, et senter som arbeider for å samle Mandelas fragmenterte arkiv for ettertiden. Boken fremstår som en fint redigert collage av dokumenter fra dette arkivet. Kildene er hentet fra flere områder: Dette er brevene Mandela skrev i løpet av sine 27 år i fengsel, som han kladdet først. Det siteres også fra transkriberte opptak av samtaler gjort med Ahmed Kathrada og Richard Stengel i forbindelse med redigeringen av Veien til frihet og Simpsons biografi. I tillegg er en vesentlig del av innholdet hentet fra notisbøkene og ukeskalendrene hvor Mandela har notert alt fra et stikkord eller litt statistikk til lange, reflekterte passasjer. Den siste kilden det siteres fra, er Mandelas upubliserte utkast til en ikke fullført selvbiografisk oppfølger under arbeidstittelen Presidentårene. Gjennom å bringe Mandelas egen stemme til leseren fra historisk og nyere skriftlig materiale, så vel som gjennom de mange dialogene om hendelser i hans liv, kommer leseren tett på Mandela som privatperson, og dette uten at man føler at det tråkkes over grensene for det uutsagte, som han setter selv – grenser som er et gjennomgangstema i samtalene om biografiene.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Bøker