Annonse
04:00 - 25. juni 2010

Siste komma er satt

José Saramagos skildringer minner oss om hvorfor vi leser romaner.

Realistisk og poetisk: Den portugisiske forfatteren José Saramago opererte som en pessimistisk litterær kirurg. Foto: Joao Cortesao/Scanpix
Annonse

Fredag 18. juni ble siste punktum satt for mannen som foretrakk kommaet. José Saramago døde 87 år gammel i sitt selvvalgte eksil på Lanzarote etter lang tids sykdom. Med ham er den mest særpregede stemmen i moderne portugisisk litteratur forstummet.

Da José Saramago mottok Nobelprisen i 1998, sa han: «Denne prisen tilegner jeg alle portugisere. Pengene beholder jeg selv.» Matvettet hadde han antagelig lært seg fra barnsben av, født som han var i en familie av fattige, eiendomsløse bønder i landsbyen Azinhaga i Ribatejo. I 1924 flyttet familien ned til Lisboa, hvor faren fikk jobb som politimann. Den unge José viste seg å være skoleflink, men familiens økonomi tillot ikke at han fortsatte på folkeskolen, og han ble derfor sendt til en teknisk fagskole for å bli bilmekaniker, hvilket han også ble og arbeidet som i et par år, pussig nok uten at det nedfelte seg i romanene han skulle komme til å skrive senere. I sin første store roman, Levantado do chao (1980), vendte han imidlertid tilbake til Azinhaga og til konflikten mellom lutfattige småbønder og den selvgode Makten, representert ved godseierne og kirken, et tema han skulle forfølge gjennom flere romaner. Han sluttet seg da også til det forbudte portugisiske kommunistpartiet i 1969, og forble medlem til sin død.

Saramago livnærte seg lenge av strøjobber mens han langsomt nærmet seg det litterære livet i Lisboa som oversetter, forlagsredaktør og journalist. Nellikrevolusjonen i 1974 ble ikke bare et avgjørende vendepunkt i Portugals historie, men også i José Saramagos liv. Han fikk sparken som journalist i Diario de Notícias. «Det var det beste som kunne skjedd meg,» sa han senere. Fra nå av var det skonroker og skrivemaskin.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse