04:00 - 22. oktober 2010

Retoriske ringdanser

Imponerende oppfølger om hvorfor vi blir som vi blir.

Konstruktivt: Premisset for Carl Frode Tillers prosjekt dreier seg om konstruksjoner. Det venner vi oss til, skriver Ane Nydal. Foto: Vegard Eggen

I Innsirkling, Carl Frode Tillers roman fra 2007, presenteres vi for en avisannonse der David, en nordtrøndersk mann i tredveårene, forteller at han har mistet hukommelsen. Han ber folk skrive til ham for å minne ham på hvem han er. Brev fra stefaren og to ungdomsvenner tegner en skisse av tenåringen David. Når Tiller nå følger opp tematikken og strukturen i Innsirkling 2, blir ikke konturene nødvendigvis klarere. Også her dreier det seg mer om brevskriverne og deres sprikende virkelighetsoppfatninger enn om David selv.

 

Flyfoto. Bonden Ole, trygdemisbrukeren Tom Roger og den pensjonerte jordmoren Paula har ulike motiver for å svare på annonsen, men brevene om fortiden og nåtidsfortellingene om noen avgjørende dager i juli tvinnes sammen ved å være opptatt av det samme: Hvorfor blir man den man blir? Kan man velge å bli en annen? Hvordan spiller storsamfunnet og nærmiljøet inn når vi formes? Hva med biologisk opphav og familiens oppfatning av klasse og identitet? Og ikke minst: Hvordan spiller hukommelsen inn når vi forteller oss selv hva slags liv vi har levd?

Annonse