Annonse
04:00 - 12. mars 2010

Heller kelnerjobb enn kompromiss

Fortjent heder til en kresen kritiker.

Tor Eystein Øverås
Annonse

Tor Eystein Øverås er forfatter og kritiker, og vinner av Kritikerprisen som Årets kritiker 2010. – Gratulerer med prisen! Kritikerlagets jury sa blant annet at du representerer den reflekterte og «langsomme» kritikken. Du svarte at det som kreves er tre ting, nemlig tid, tid og tid? – Det kan nok være individuelt, men jeg er selv en veldig langsom leser. Jeg mener at man må ha tid til å lese, tenke og formulere. Jeg må jobbe veldig langsomt for å få det til som i disse artiklene jeg har skrevet, jeg kan ikke jobbe raskere og få det bra, hvis jeg nå – med juryen i ryggen – kan si at det er bra, da. – Juryen mener også at din kritikk er uakademisk og speiler livet? – Jeg har jo hovedfag i litteratur, men jeg tror man kan skrive om de mest kompliserte ting og drøfte de vanskeligste spørsmål uten å ta i bruk fagspråk eller sjargong. Jeg tror at man må skrive tydelig og klart og gå til kjernen. Mine artikler skal kunne leses uten forkunnskaper, og da kan man ikke bruke fagspråk. – Det heter at du ikke produserer nyheter, men lesninger. Er lesningen, ikke oppslaget, det viktigste? – Absolutt! Mitt mandat har heller ikke vært å anmelde ny norsk litteratur, men utenlandske, og klassikere, og gjerne få eldre bøker frem i lyset. Perspektivet er tidløst. Nyhetsvinkling har vært helt fraværende for meg, jeg har anmeldt Ian McEwan samme dag som The Guardian, men det har vært tilfeldig. Teksten og lesningen må ta den tiden det tar, det er mye viktigere enn å være først. – Du er belønnet for aviskritikk, men også for boken Livet! Litteraturen! Hva gir bokformatet den enkelte tekst som tekstene ikke hadde da de sto i avisene? I rosen av deg står det at du utvikler en egen poetikk? – I prinsippet er jeg skeptisk til å samle artikler og essays. Det redaktørene mine fikk meg til å se var vel en del linjer, sammenhenger, tematiske spor som kommer frem når man komponerer en bok slik jeg nå har gjort. Jeg gikk gjennom alt, redigerte, og perspektivet blir annerledes, når 56 artikler skal bli en helhet. Men så mye på én gang kan fort bli too much også. Det at man er i ferd med å utvikle en poetikk er kanskje noe man ser bedre i ettertid. – Du gikk ut og sa at disse tekstene er skrevet under falske forutsetninger, du levde på penger du fikk for å skrive roman. Dramatisk å måtte ty til andre pengesekker for å kunne være litteraturkritiker? – Blant annet er det en kolossal forskjell på å være fast ansatt og løsmedarbeider. Jeg er nå oppe i 2300 kroner i Klassekampen, det er ingenting! Forfattere kan heller ikke leve av en roman som kanskje selger 1500 eksemplarer – takk og lov har forfatterne stipendordninger. Men det har ikke kritikerne. Jeg vil gjerne ha løftet kritikerne opp til de andre kunstnergruppene, og selvsagt ville jeg gjerne at redaktørene skulle betalt betydelig mer, så spørs det hvor realistisk det er. – Ser du frem mot å være hovedsakelig kritiker fortsatt? – Hm. Vel, får jeg ikke nytt arbeidsstipend, så går det ikke mer. Da slutter jeg. Jeg er ikke er villig til å senke listen ved å arbeide fortere. Da jobber jeg heller som kelner.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.