Annonse
04:00 - 16. juli 2010

Den avsindige jakten på oss selv

Kaptein Ahabs monomane jakt på Moby Dick er den hvite manns jakt på seg selv.

Selvdestruktiv jakt: Kaptein Ahabs forfølgelse av hvalen Moby Dick symboliserer den hvite manns maktbegjær, skriver Erik Bjerck Hagen. Foto: LM Otero/ Scanpix
Annonse

I: Det siste årets litterære begivenhet i Norge var kanskje Bjørn Alex Herrmans nyoversettelse av Herman Melvilles Moby-Dick (1851), en gigantisk bok om hvalfangst mange stadig kan nevne som sin favorittroman til alle tider. Denne begeistringen for et verk som i forfatterens levetid (1819 – 1891) ikke var i nærheten av å selge ut førsteopplaget på 3000 eksemplarer, og som først på 1920-tallet begynte å komme til sin rett som mulig nasjonalepos og iallfall «den mest ambisiøse roman noensinne skrevet av en amerikaner», kan forklares med en rekke faktorer. Det som følger, er bare et utvalg.

II: Moby-Dick er kanskje en «krevende» roman, men fremfor alt uhyre enkel, elementær, primitiv i ordets positive betydning. Dens digresjoner og vidtfavnende metaforer og spekulasjoner er mange, dens setninger kan av og til bli lange, og Melville tar seg svært god tid med å fortelle sin historie om jakten på den store hvite spermhvalen Moby Dick (tittelen på boken skrives med bindestrek, mens navnet på hvalen skrives uten). Vi får utførlige beskrivelser av hvordan hvalfangst foregikk ved hjelp av roere, styrmann og harpunskytter i små båter som de harpunerte hvalene kunne dra etter seg i voldsom og kaotisk fart, før de utmattet ble offer for styrmannens avgjørende lansestikk. Melville er interessert i absolutt alle detaljer ved denne virksomheten – de materielle og tekniske så vel som de høydramatiske og heroiske – men hjertet i fortellingen er den monomane og gale kaptein Ahabs jakt på hvalen som under forrige seilas hadde meid av ham det ene benet, som om det var et gresstrå truffet av en ljå.

Denne elementære urfortellingen om en besatt jakt på en mystisk og potensielt uovervinnelig motstander blir en så hardtslående puls i romanen at leseren tåler og nyter alle mulige utsettelser. Strukturen i fortellingen gjenfinnes lett i filmklassikere som Anthony Manns Winchester 73 (der det stjålne geværet så å si er Ahabs avbitte ben) eller John Fords The Searchers (med John Wayne i sin mest Ahab-lignende rolle) eller Francis Ford Coppolas Apokalypse Nå! (som bygger like mye på Moby-Dick som på Joseph Conrads Mørkets hjerte). Nesten alle litterære mesterverk, uansett hvor komplekse de måtte være i det ytre, har en slik enkel kjerne: Hamlet handler om hvordan prinsen skal få hevnet drapet på faren. King Lear kan oppsummeres med Goethes «Ein alter Mann ist stets ein König Lear». Macbeth viser hva som skjer med en mann som bestemmer seg for å ta livet av kongen for selv å bli hans etterfølger.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse