Annonse
04:00 - 21. mai 2010

Alt annet enn at han lever er umulig

Kristin Ribe skaper en litterær verden for det umulige tapet av et menneske man elsker.

Fra erfaring til kunst: Kristin Ribe har skapt en litterær verden for tapet. Foto: Forlaget Oktober
Annonse

Tapet av et menneske vi elsker er ikke trist, vondt eller tragisk – det er umulig. Vi lever ikke våre liv sammen med de andre, men i dem, og noe bryter fullstendig sammen hvis en av de vi bygger vår identitet på, forsvinner. Hovedpersonen i Kristin Ribes fjerde roman Syn mister sin tolv år gamle sønn som følge av kreft, og vi er sammen med ham i døgnet etter dødsfallet, mens han går rundt i skogen, våt, alene og redd.

Han er utrøstelig på den mest grunnleggende måten – utrøstelig fordi trøsten ikke finnes. «Mobilen ringer. [ …] Jeg skrur av lyden, vil ikke høre mer, det er ingen som sier det jeg trenger å høre, det eneste.» Hvis den som ringer ikke kan fortelle at sønnen er blitt frisk, at han ikke er død, så er det betydningsløst. Han kan ikke være borte. «Og så kommer han til å lure døden, lure alle, for noe annet er umulig. En tolvåring kan ikke dø, ikke aleine, det er naturstridig, ikke til å holde ut.»

Skogen mannen går rundt i er på mange måter Dantes skog, hvor porten til dødsriket gjemmer seg blant trærne. Men det finnes ingen Vergil, bare en vag skikkelse, en hvit hjort, som peker i retning av et norrønt sagaspråk der det viktigste er spørsmålet om hva som blir igjen etter den døde.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Siste