Annonse

Annonse

04:00 - 25. september 2009

Trykkokeren

Knausgård, den slampen, skulle stått i en smørehall. Kledd i en skitten overall. Etter jobb var det MC-jakke. Om alt hadde gått som det skulle.

– Det kan være at alt blir bare raua. – Du har alltid sagt at det skal være stort. Min kamp, bind 1-6, er i allefall enestående i konseptet? – Ja, i konseptet. Men dette er ikke det jeg vil skrive. Dette er ikke it, liksom. Safing. Min kamp er et øs. Dette er stadionlitteratur. Så skru av telefonene. Ingen loddselgere. Nå kommer Knausgård, sesong 1 og 2 og dette ligger ikke noe tilbake for de store tv-seriene fra HBO. – Og det er en sinnsyk risiko for meg. Men hvis jeg sensurerer meg selv så kommer ingenting ut. Safer man og gjør noe som man vet er kvalitet, så er det jo ikke kvalitet likevel. Safer man ikke, og bare kjører på, så står det åpent. I En tid for alt er det to steder som jeg synes er bra, som er det jeg har drømt om å skrive, men ikke en kjeft har nevnt de stedene. Ikke en kjeft.

Fina. Mannen er tvers gjennom portrettert og intervjuet allerede. Vi bruker derfor det fortrinn vi har, nemlig å ha vokst opp på andre siden av broa for Knausgård. Det evige tema «liv og diktning» ble denne uken aktualisert under trussel om rettsak. Noen i forfatterens slekt er krenket og mener forfatteren utleverer levende og døde, de sier diktningen ikke engang er sann. – At du kan ha vært barn på Tybakken uten at du nevner Fina-stasjonen, det synes jeg er helt ubegripelig. – Det blir mye om Fina i den tredje boka. Den handler om barndommen, forteller han. Som om ikke denne gjorde det.

Avholdsroman. Spilte Karl Ove Knausgård fotball som gutt, spilte han sikkert i Trauma. Trauma! Heia Trauma! Klubben heter av alle ting det. Han spiller visst i Malmø nå, det er der han bor, han velger å bo litt off. Og han spilte fotball også som gymnasiast i Kristiansand. Vi nevner det, for å få sagt det igjen, som motvekt mot alle bildene av ham som alvorsmann. Prøv bare selv å lage tilsvarende loddrette rynker i panna, så kjenner du hvilket leie det nok går i. Det er gode grunner til at Min kamp bind 1 er effektiv som avholdsroman. Og Knausgård er alvorsman, men han sitter altså ikke her og er hengehode. – Det jeg skriver om alkohol kommer fra et lukket rom. Åpner jeg døra og går ut kan jeg ikke snakke om det på samme måten. Når jeg intervjues i avisene fremstår jeg dermed som en sky, unnaglidende, suspekt karakter. Det er litt dette denne boka handler om. – Hva da? – Det indre og det ytre. Noe av det som satte i gang dette prosjektet var at jeg hadde vært i Søgne sammen med en kompis for en opplesning. Da reiste jeg i samme slengen innom Tromøya og boligfeltet på Tybakken og så meg rundt. Men det var hverken noe eller ikke noe der. Det var bare helt tomt, for meg. Men for meg er jo stedet likevel magisk. Dermed ble dette en bok om forskjellen på det indre og det ytre livet. Helt opp til nåtiden. I likhet med heavyrockere har han lys stemme. «Det er ikke bunn i meg når jeg drikker,» skriver Knausgård, førtiåringen, og sier i boka at han ikke drikker mer. Første bind er boka om faren. Hans far, som på sin side begynte å drikke nettopp i førtiårsalderen og få år senere hadde drukket seg til døde. – Er du blitt avholds? – Nei, men jeg drikker mindre og sjeldnere. Mest på grunn av livssituasjonen, med småbarn.

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
-50%
Unngå feriehjerne
Hold hodet kaldt med Morgenbladet i sommer
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse