Annonse
04:00 - 25. september 2009

Mest mimring

Når norske forfattere skal skrive om musikk, skriver de hovedsakelig om sin egen oppvekst.

Tilbakeskuende: I antologien Den beste låta skriver forfatter Gunnhild Øyehaug om Joni Mitchells klassiske sang «All I Want». Bildet er imidlertid fra albumet Both sides Now (2000).
Annonse

Hvis man som musikkfan skal flotte seg litt, sier man ofte at musikk er et sted, et rom, en tilstand. Gjerne et utenforsted: vekk fra verden, inn i musikken. Den kollektive begeistringen overgår sjelden den stille, indre jubelen.

Enten man foretrekker Anton Webern eller Andrew Lloyd Webber, er musikk en umistelig bøye for mange – og bør respekteres som sådan. Vi forbrukere er riktig nok ikke helt på musikkens lag for tiden. Spørsmålet er om man er villig til å betale kroner for å lese om musikk mellom stive permer, når finansene tydeligvis sitter lengre og lengre inne når det gjelder plater og lydfiler. I en ellers latterlig overfylt bokhøst, skal en utgivelse med den prosaiske tittelen Den beste låta nå kjempe om lesernes tid og krefter.

Her har Cappelen Damm, ved redaktør Harriet Karoliussen, fått en rekke mer eller mindre pop- og rockrelaterte forfattere fra mellomsjiktet og opp til Saabye-Christensen/Nesbø, til å skrive et pseudoessay eller en skjønnlitterær tekst med utgangspunkt i dette ene spørsmålet som så mange liker å kjekle om: Hva er den beste låten? Og hvorfor? Resultatet er blandet, men ikke uten interessante bidrag.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Sadisme, manipulering og overskridelse håndteres nokså oppskriftsmessig i disse novellene.
– Dette er helt i tråd med regjeringens litteraturpolitikk, og ikke overraskende i det hele tatt.