Annonse
04:00 - 29. mai 2009

Liberalisme på norsk

De som bekjenner seg til fri tenkning, vil alltid ha nok å diskutere.

Uorden i rekkene: Dette er ingen fredelig kirkegård, og flere av dem som er gjester her, slåss så busta fyker. Illustrasjon: Ellen Lande Gossner
Annonse

Det ble litt oppstuss omkring den velskrivende filosofen Lars Fr. Svendsen da han for vel ett år siden sluttet seg til Kristin Clemets tankesmie Civita. Av hans akademiske kolleger ble det da mer enn antydet at sosialist, venstremann og sosialdemokrat kunne en akademiker være ustraffet, men at liberalismen var et umoralsk valg. Engang rødruss, alltid rødruss. Å blande seg med blårussen tydet angivelig på grunnleggende karakterbrister.

Nå har Svendsen utgitt en omfattende antologi med viktige tekster som diskuterer liberalismen som program og problem. Tekstene har han selv utstyrt med presise og pussige innledninger. Flere av tekstene er oversatt til norsk for første gang.

Ingen fred for de gudløse. Nå er liberalismen ingen enkel trosbekjennelse. Hva den strengt tatt går ut på, er like omstridt innenfor dens rekker som de større ideologiske motsetningene utenfor dens gebet. Det skulle bare mangle. De som bekjenner seg til fri tenkning og frie valg, vil alltid ha nok å diskutere. Svendsen har tatt sin nysgjerrighet på liberalismen alvorlig og levert en antologi som presenterer sentrale tekster som drøfter både trosfrihet, ytringsfrihet, handlefrihet og økonomisk frihet de siste 300 årene. Det viser seg at liberalismen i Svendsens versjon ikke er så mye en ideologi som en orienteringsretning. Man kan ikke uten videre besvare spørsmålet etter hva som er rett og galt med henvisninger til liberalismen. For de forskjellige standpunktene er adskillig mindre likerettet på høyresiden enn på venstresiden av politikken.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Siste

Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.
Men det er klart at det er en forsker her som føler seg utnyttet og tråkket på. Det må man ta på alvor.