Annonse
04:00 - 26. juni 2009

Frihetens tredje vei

Historikeren Quentin Skinner tar liberalismedebatten videre ved å grave i tekster fra den intellektuelle historiens irrganger.

En av vår tids viktigste intellektuelle: Quentin Skinners historiske forskning antyder en strategi for hvordan humaniora kan vise sin relevans i samfunnsdebatten. Foto: Erle Stenberg/Arkiv
Annonse

Tenk deg at du lever i et diktatur, eller – for å ta et eksempel som kanskje ligger nærmere, i hvert fall for dem som har vært på kino i det siste – at soldater fra en fremmed makt marsjerer i Oslos gater. Landet styres av vold og frykt. Tenk deg nå at representantene for denne militærmakten, som allerede har myrdet eller fengslet flere du kjenner, gir deg et valg: Enten gjør du som de sier, gir dem informasjonen de ønsker, tyster på naboen, avsverger din politiske eller religiøse overbevisning, innrømmer forbrytelser du ikke har begått, kort sagt, underkaster deg, ellers får det skjebnesvangre konsekvenser for deg og familien din. I verste fall døden. Er du da fri? Fri til å handle som du vil?

 

Svaret synes innlysende. Er ikke dette selve innbegrepet på å leve i et diktatur – at du ikke kan handle som du vil, av frykt for hvordan staten, de som sitter med makten, vil reagere? Ikke desto mindre finnes det en hel tradisjon innenfor politisk tenkning – en sterk og dominerende sådan – som vil påstå at du i eksempelet ovenfor faktisk er fri.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse