Annonse
04:00 - 25. september 2009

Intellektuelt håndverk

Anders Johansens bok Skriv! utgir seg for å gi praktiske råd til den som vil lære å skrive godt, men rommer egentlig en hel filosofi om mennesket.

Skrivearbeid: Vi har ikke ferdige tanker først, som vi så uttrykker. Det er heller slik at arbeidet med å uttrykke seg er det som gir opphav til nye tanker, hevder Anders Johansen i Skriv! Sakprosaens håndverk. Sandro Botticelli: Scene fra Madonna del Magnificat. Foto: Wikimedia
Annonse

Vi som er glade i morsmålet, kjenner Anders Johansen som en utmerket forfatter. Han er en som har reflektert over forfatterhåndverket og som iherdig har forsvart bruken av morsmålet i den anglifiseringståken som henger over den akademiske verden. Strengt tatt er han jo ikke «forfatter», fordi han ikke skriver romaner. Og han er ikke «forsker», fordi han ikke skriver på engelsk. Slik er samtidens fordommer. I sin siste utgivelse – Skriv! – forklarer Johansen tre funksjoner: Vi møter hans verkstedshemmeligheter, lærer å lese egen og andres sakprosa med et kritisk blikk og forstår hvorfor ingenting kan erstatte morsmålet som intellektuelt arbeidsmiljø.
 

Evolusjonære fortrinn. Anders Johansen er antropolog og medieviter. Hva har de to spesialitetene med hverandre å gjøre? Jo. Menneskene har alltid levd og virket i en mediert verden. Vi kommer kanskje ikke det særegent menneskelige nærmere enn ved å tenke over hvilke redskaper arten har utviklet for omsider å bli klar over seg selv og sine egne tanker. Skrift og tale, hender og munn, øyne og ører har utviklet seg i artens historie gjennom hverandres selskap. Ikke noe annet levende vesen enn mennesket har skapt seg selv og sine egne fortrinn gjennom samvirket mellom hender og munn, øyne og ører. I evolusjonsperspektiv skjer den særegne humane utviklingen mot homo sapiens sapiens på bakgrunn av evnen til å tale og til å tegne symboler – hvor hender og munn, øyne og ører gir hverandre utfordringer som bare kan løses ved å overskride det gitte. Overlegne koordinasjonsevner gir den oppfinnsomme apekatten åpenbare evolusjonsfortrinn.
 

Som Gud. Dette er som et bakteppe for Anders Johansens to roller som antropolog og medieviter – og sammenhengen mellom dem. Han kaller sin grunnposisjon for «en retorisk kunnskapsoppfatning», nemlig at ideer og oppdagelser blir til gjennom selve formgivningsarbeidet. Vi har ikke ferdige tanker først, som vi så uttrykker. Nei. Arbeidet med å uttrykke seg er det som gir opphav til nye tanker. Han drøfter sin egen og sine studenters skrivesituasjon, men perspektivet duger også som en fortelling om det særegent menneskeliges tilblivelse av naturens eksperimentlyst. Apekatten som ville videre, var forteller, tegner og forfatter. Slik utviklet han sin egen hjerne. Å tegne og skrive er ikke noe man gjør etter at man har tenkt, men å skrive og tenke er det samme.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse