Annonse
04:00 - 20. juni 2008

Syke unge menn

Sigurd Mathiesen var fremst i en generasjon forfattere som syndet mot den gode smak. Prisen ble glemsel.

Norsk dekadanse: Den norske dekadansen ble ikke akseptert. Her et utsnitt fra Emanuel Vigelands museum og gravsted «Tomba Emmanuelle» (Emanuels grav). Gjengitt med tillatelse fra Emanuel Vigelands Museum og Bono. Foto: Kjartan Hauglid
Annonse

«Skjønt Sigurd Mathiesen debuterte først i begynnelsen av det 20. århundre, hører han helt og holdent til 90-årenes åndsretning, i stil, i livsfølelse, i menneskeskildring. Han er i utpreget grad dekadensens, tretthetens, oppløsningens og livsangstens dikter,» konkluderer Kristian Elster d.y. i sin Norsk Litteraturhistorie fra 1934.

Deretter understreker litteraturhistorikeren sitt poeng ved å bruke «syk», «sykelig» og «sjelesyk» ni ganger i løpet av to og en halv side tekst om Mathiesen.

Så Sigurd Mathiesen ble altså hånet og misforstått? Tja, sannsynligvis misforstått, men ikke hånet: Vokabularet over innebærer ikke at Elster er negativ til forfatteren, langt ifra: Elster skriver at det meste av Mathiesens litteratur er «lyrisk, opspilt, farverik, fantasifull og sensibel». Dette er ros, vær sikker. Når Elster skal slakte, skriver han nemlig setninger som disse:

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Siste