Annonse
04:00 - 20. juni 2008

Syke unge menn

Sigurd Mathiesen var fremst i en generasjon forfattere som syndet mot den gode smak. Prisen ble glemsel.

Norsk dekadanse: Den norske dekadansen ble ikke akseptert. Her et utsnitt fra Emanuel Vigelands museum og gravsted «Tomba Emmanuelle» (Emanuels grav). Gjengitt med tillatelse fra Emanuel Vigelands Museum og Bono. Foto: Kjartan Hauglid
Annonse

«Skjønt Sigurd Mathiesen debuterte først i begynnelsen av det 20. århundre, hører han helt og holdent til 90-årenes åndsretning, i stil, i livsfølelse, i menneskeskildring. Han er i utpreget grad dekadensens, tretthetens, oppløsningens og livsangstens dikter,» konkluderer Kristian Elster d.y. i sin Norsk Litteraturhistorie fra 1934.

Deretter understreker litteraturhistorikeren sitt poeng ved å bruke «syk», «sykelig» og «sjelesyk» ni ganger i løpet av to og en halv side tekst om Mathiesen.

Så Sigurd Mathiesen ble altså hånet og misforstått? Tja, sannsynligvis misforstått, men ikke hånet: Vokabularet over innebærer ikke at Elster er negativ til forfatteren, langt ifra: Elster skriver at det meste av Mathiesens litteratur er «lyrisk, opspilt, farverik, fantasifull og sensibel». Dette er ros, vær sikker. Når Elster skal slakte, skriver han nemlig setninger som disse:

Annonse

Mest lest

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Bøker