Jeg måtte tenke på et sitat av Kafka: «Det finnes uendelig håp, men ikke for oss.»
Slik beskriver den irakiske forfatteren Sinan Antoon det å vokse opp i Bagdad på 1980-tallet. Krigen mot Iran føltes endeløs, Saddams diktatur ble verre og verre, og det hemmelige politiet var hele tiden på jakt etter fiender av staten.
Jeg gråt da jeg satt i Bagdad og leste innsmuglede utgaver av 1984 og Kamerat Napoleon av George Orwell. Det var jo vårt samfunn han skrev om.