Annonse
04:00 - 14. mars 2008

De mør­ke kil­der

Utgivelsen av Folkemordenes svarte bok denne uken landet rett i kommunismedebatten. Nei, det er ikke en avsporing.

Betent tema: Pro­fes­sor Bernt Hagtvet har sam­let folkemordenes his­to­rie mel­lom to per­mer, og nok en gang bra­ker kommunismedebatten løs. Foto: Ida von Han­no Bast
Annonse

Folkemordet er på en måte den absolutt mest ekstreme handlingen i menneskenes historie. Samtidig er det en av de eldste, og åpenbart en av de mest menneskelige, i den forstand at et dyr ikke kunne ha funnet på noe lignende. Så menneskelig at nettopp et folkemord, eller kanskje til og med et «artsmord», kan ha vært den viktigste historiske hendelse noensinne og sørget for at det bare finnes en type mennesker på kloden.

Det har i årevis pågått en knallhard debatt i arkeologiske og paleontologiske kretser om hvorvidt våre forfedre, Cro-Magnon-menneskene, rett og slett utryddet sine naboer neandertalerne, eller om de sistnevnte bukket under av andre årsaker. Selvsagt kan ingen gi noe sikkert svar. Andre spekulerer i om verdens kanskje eldste mytiske fortelling, om kamper mot kjemper og dverger, kan være etterlevninger av en historisk strid mot neandertalere og andre humanoide arter, hvorav ingen, påfallende nok, er i live i dag.

Denne diskusjonen er selvsagt blitt knyttet opp til den enda større debatten om menneskets «egentlige natur». Finnes en slik, og er den i så fall ensbetydende med å utrydde alle som er annerledes? Blir ikke da kulturen et bolverk mot naturens grusomme raseri? Selvsagt, og dette var det ikke bare Thomas Hobbes som mente, da han hevdet at Staten måtte være en «leviatan», en voldsom og nøytraliserende kraft, for å holde menneskets medfødte grusomhet i sjakk.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse