04:00 - 21. november 2008

Bøker mot språkløshet

Cappelens upopulære skrifter forsøker å gi oss språkevnen tilbake. Det er jo verdt et forsøk.

«Det sies at overlevende som kom tilbake, og kommer tilbake fra utryddelsesleirene, ikke hadde noe som helst å fortelle, at jo mer autentisk deres vitnesbyrd var, jo mindre forsøkte de å kommunisere det de hadde opplevd. Som om de selv var de første til å bli hjemsøkt av tvil på at det som hadde hendt dem var virkelig - at de ikke bare hadde forvekslet en vond drøm med en virkelig begivenhet.»

Hva er det Giorgio Agamben vil fortelle oss her? Noe om den Holocaust-fornekteren David Irving? Neppe. Det er ikke bare på litteraturfestivalen på Lillehammer det oppstår tvil om gyldigheten av ord. Ifølge Agamben blir vi i tvil om våre egne ord «hver gang skillet mellom det offentlige og det private mister mening». Vi, borgere av Europa, lider av politisk og moralsk afasi. Er det ikke et slikt meningstap som sender oss ut på leting etter alternative språkformer? Letingen bringer oss helt til den innerste støvkrok av norsk offentlighet: Cappelens upopulære skrifter.
 

Annonse