Annonse
04:00 - 19. desember 2008

Elegi for tapte fedre

Inger Bråtveits nye roman er befolket av lidende kvinner. Fraværet av menn er påfallende, men savner jeg dem?

Vesaas-hommage: Inger Bråtveit leverer en roman i fri dialog med Tarjei Vesaas’ to jenteskikkelser Siss og Unn fra Is-slottet.Foto: Finn Ståle Felberg
Annonse

Seks år etter debuten er Bråtveit tilbake med en dristig og øm roman i fri dialog med Tarjei Vesaas sine to jenteskikkelser Siss og Unn fra Is-slottet. Baksideteksten til Is-slottet passer godt også på Bråtveits bok: «Ein roman om vaknande kjensler, om å vere åleine og framand i verda, om å vere barn og stå på terskelen til eit vakse medvit.» Men la oss for en stund glemme sammenligninger med forbildet og all intertekstualitet som åpenbart spiller med, for Siss og Unn står støtt også på egne ben. Hos Bråtveit er handlingen lagt til en liten kraftkommune et sted i vest. Siss har flyttet fra Sverige med mamma’n og pappa’n.

Unn derimot bor alene med Mummy Big etter at far forlot dem. Vi er midt i samtiden og Mummy Big ser på TVNorge, Mummy Big er deprimert, blir syk og dør. Bråtveit forteller historien med bibelsk distanse, samtidig innenfra, fortellerstemmen kommenterer handlingen og deler ut porsjoner av informasjon i korte, til tider lyriske partier: «Blikket til Siss, ei open hand der alt vatn rann gjennom, krystallklårt.» Nederst på sidene står korte kursiverte avsnitt og fungerer som et slags gresk kor. Spenningen er langsom, fortellerstilen original. Drømmeaktig flyter tiden av sted for to skjøre ballerinaer med tåspissko og tyllskjørt, fra 11-årsalderen til universitetsliv i Bergen og Stockholm.
 

Kjønn. Dette er en roman om ensomhet og om å elske, om å vokse opp i en pikekropp og lengte etter det sterke i den andre, «dei var sterke med sitt svake i lag». Det er i det eksistensielle alvoret dette er en tekst som berører. Men det spesielle vennskapet mellom Siss og Unn er av en art jeg vanskelig kan forestille meg skildret mellom to gutter. Det er en nærhet som nesten føles truende. Mer enn Vesaas antagelig var det, ser Bråtveit ut til å være opptatt av kvinneskjebner og kvinnefellesskap. Forholdet mellom Siss og Unn er komplisert, og skal helst forbli en gåte. Tiltrekningen ligner forelskelsen, men i den dobbelthet de representerer er den ene forutbestemt til å gå under, den andre dømt til å leve videre.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse