Annonse
04:00 - 11. juli 2008

Å kjenne seg selv

Den nye antologien Kulturhistorie er et folkemuseum for lesehester.

To posisjoner: Fremmede kulturer ble enten tolket som «de edle ville» eller som totalt underlegen. To inuittgutter foreviget av Fridtjof Nansen under Grønlandsekspedisjonen i 1888. Foto: Fridtjof Nansen billedarkiv
Annonse

Tidligere i år kom de tre første bindene av Tormed Torfæus’ Norges historie fra 1711, i en planlagt komplett oversatt utgave i seks bind, på Eide forlag. Slike storsatsinger på formidling av kulturhistorie har vi omsider fått litt dreis på i dette landet, noe også utgivelsen av Kulturanalyse. En teksthistorie vitner om.

I Norges naturlige historie (1752-53) kan Erik Pontoppidan fortelle at Torfæus faktisk tror på legenden om at nordmennene nedstammer fra en «Kiæmpe-Art» - til tross for at Pontoppidan omtaler Torfæus som «ellers ikke lettroende». Pontoppidan hadde på sin side vært skeptisk til eksistensen av sjøuhyrer, men ble overbevist av de mange muntlige vitnesbyrdene om dem.

Komisk? Det dummeste vi gjør, er å le av disse tekstene. Det de kan lære oss, er hvor lite vi selv fatter - etter all sannsynlighet er vi minst like dumme som Pontoppidan, og vil fremstå vel så latterlige om hundre år. «Vi»? Vi uten historie. For som alle virkelig gode bøker, gir denne antologien flust av lærdommer om historisitet.
 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse