Annonse
04:00 - 30. mars 2007

Sønnen er hengt

En middelalderhymne er alltid like enkel.

"Ser Sonen lida": Mater dolorosa, Luis de Morales (cirka1510–1586).
Annonse

“Kvinne, hva har du med mitt å gjøre?” sa Jesus, ifølge norske oversettere, til sin mor. Med meg er det snarere omvendt: Jeg er fattig i ånden og alltid hos min mor, inntil hun ikke er der mer. I min mors hus er det rom til flere av mine mannlige venner. Highway Steve blir her og våker med meg. Stein Sørensen er allvitende sykepleier. Arve Kleiva er glad når han smiler. Jørn er ved min side, som en krykke. Når jeg har vært ute og gått en tur, og kommer tilbake, sitter de ofte på min plass, og jeg ser engstelig på dem og spør meg selv: “Det er vel ikke meg?”

Den franske psykoanalytikeren, feministen og filosofen Julia Kristeva har underbevisst eller bevisst overbevist meg om at det er noe i Marias gråt ved korset som er dypt problematisk. Det bekymrer meg.

Ifølge Kristeva trekkes Maria mellom begjæret etter et mannlig kadaver og den religiøse avvisningen av døden som sådan, i det hun kaller en “paranoid logikk”. Men når jeg hører 1200-tallshymnen Stabat mater, der Maria, moren til Jesus, gråter ved korset, så opplever jeg ikke det som beskrives som et seksual-teologisk problem. Jeg tviler ikke på at det er det, men der går liksom grensa for hva jeg ønsker å tenke på. For meg beskriver hymnen medlidenhet med en lidende, en mors sorg. Hvem vil ikke gråte med henne?

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mer fra Bøker