Annonse
04:00 - 21. september 2007

Små steder, store spørsmål

Hva er det som gjør at folk tror? Per Andreas Persson gir et forsøk på et svar.

Trosbeskrivelser: Per Andreas Perssons fortellinger er typisk knappe og minimalist­iske, men samtidig mettet med mening.
Annonse

Man kan mene mye om religion og religiøsitet, og i den unge, norske skjønnlitteraturen er det mange som gjør nettopp det. Selve troen, derimot, er det ofte verre å få øye på. Til tross for at den gjerne blir forsøkt beskrevet innenfra. Dette gjelder også Per Andreas Perssons andre novellesamling, Gud er glad i Norge, hvor ulike former for religiøsitet spiller en viktig rolle i brorparten av novellene.

Fortellingene er typisk knappe og minimalistiske, men samtidig mettet med mening. Persson er en forfatter som har mye på hjertet, adskillig mer enn for eksempel karakterene sine, hvis uttalelser oftere fremstår som tilfeldige vådeskudd enn som gjennomtenkte, rasjonelle ytringer. Man blir kjent med en liten neve vaklende, ufullstendige trosforestillinger. Det er ikke bare greit å være troende i Perssons verden. «Kom han i dag, da?», spør en karakter i en av novellene. Senere svarer forfatteren selv: «De venter. Han kommer ikke denne vinteren. Når hvitveisen blomstrer i bakken, venter de fortsatt.»

Det er selvfølgelig Jesus det er snakk om, og de hengivne blir gang etter gang svar skyldig. Verken Den hellige ånd, Jesus eller diverse nyreligiøse fenomener ser ut til å kunne gi seg til kjenne. Det er med andre ord skeptikerne som er de kritiske og tenkende i denne boken. De troende, derimot, er stort sett passive mottagere, tilsynelatende ute av stand til å ta grep om sine egne liv.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mer fra Bøker