Annonse
04:00 - 23. mars 2007

Skrivemaskinen

Peter Adolphsen kombinerer det sentimentale, det høylitterære og det vitenskapelige. Men originalt er det ikke.

Empiri: Selv om en fenomenolog kan si at kjærlighet er noe mer enn utløsning av dopamin i hjernen, vil hans påstand bare være en interessant hypotese, sier Peter Adolphsen.
Annonse

– Det er nesten kitsch. Jeg mener, et hestehjerte! Kan det bli tykkere?

Den danske forfatteren Peter Adolphsen omtaler sin egen bok Machine, som kom på norsk denne uken. Og vi kunne kalle hestehjertet han snakker om, for bokens hovedperson. Det tilhører en forhistorisk rase av minihester, kalt hyracotherium, populært kalt eohippus. Hesten dør på de første sidene: “Få minutter etter at hjertet hadde stanset, stivnet muskelcellenes cytoplasma til gelé, på grunn av melkesyren som ble akkumulert i forsøket på å arbeide uten tilgang til oksygen. Det karbondioksidmettede blodet stanset i sitt løp …”

Hesten synker til bunns i en sjø, og det etter hvert nedbrutte lille hestehjertet havner under høytrykk: “Sedimentenes tålmodige mikrometer ble gjennom millioner av år til kilometervis med masse over den lille eohippusens hjerte.” Slik blir hjertet til en dråpe olje, som blir til bensin, som den 23. juni 1975 eksploderer i en 1,6 liters Kent-motor i en Ford Pinto i Austin, Texas. Bensindråpen blir dermed til eksos, og innåndes av biologistudenten Clarissa. En kreftcelle dannes: “Sekundet etter at den karcogene agenten trenger inn i den friske cellen, blir det innledet et intensivt angrep på arveanleggens dobbeltspiral …”

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse