Annonse
04:00 - 28. september 2007

Over­fyl­te rom

Den­ne gan­gen sier Fro­de Gryt­ten for mye.

For­fat­ter: Fro­de Gryt­ten. Foto: Ben­dik Wold
Annonse

Jungeltelegrafen hadde gjort jobben sin; jeg hadde fått vite om konseptet bak Frode Gryttens siste novellesamling i god tid før jeg gikk i gang med selve lesingen. Dessverre, må jeg nesten si. En aldri så liten forventning hadde nemlig manifestert seg. Forventningen dreide seg ikke om hvorvidt novellene var gode eller dårlige, men jeg hadde en formening om hvordan Grytten ville løse oppgaven han hadde pålagt seg selv.

Forfatteren har tatt utgangspunkt i ti malerier av den amerikanske kunstneren Edward Hopper, og skrevet ti noveller som er inspirert av bildene. Morsomt nok, tenkte jeg, men muligens litt for bloggaktig? Jeg forestilte meg videre halvsvevende, assosiasjonsrike noveller med vage og sinnrikt underkommuniserte – ja, kanskje til og med metafysiske – koblinger til Hoppers bilder.

Men Grytten går saklig og konkret til verks. Hver novelle begynner med situasjonen som er festet til lerretet, og beskriver deretter de neste timene i karakterenes liv. Har Hopper malt en mann som står ved et vindu og røyker, ja, da begynner Gryttens novelle med «Han sto ved vindauget og røykte».

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse