Annonse
04:00 - 27. juli 2007

Nye streker

Hvor gode er norske tegneserieromaner?

Elegant: Manuele Fiors tolkning av Ikaros-myten er stilsikker, men ikke original.
Annonse

Den norske tegneserien har i en årrekke vært preget av det nybrottsarbeidet som i løpet av de seneste 10-20 årene har endret spillereglene for den vestlige tegneserien. Fem av det siste årets mest bemerkelsesverdige utgivelser tegner et interessant og variert bilde av en tradisjon i utvikling.

Det norske tegneseriemarkedet er fortsatt bladbasert, kioskdistribuert og primært humororientert, men flere og flere serier utgis nå i bokform og er på linje med utviklingen i andre land, med temaer og uttrykk som ligger langt utenfor mediets tradisjonelle virkeområde og uttrykksregister. De tradisjonelle sjangrene omkalfatres, undergraves eller forkastes helt, mens mediets tradisjon for ikonisk og fortellermessig klarhet benyttes i nye sammenhenger, utfordres eller avvises.

Norge markerer seg nå som et av de mest progressive landene i Skandinavia, kun overgått av Finland, som i lang tid har vært i forkant av utviklingen. Ambisjonsnivået er høyt og talentmassen betydelig, og selv om markedet ennå ikke helt har åpnet seg for de nye uttrykkene, sikrer offentlige støtteordninger på godt og vondt mange av disse serienes utgivelse.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.