Annonse
04:00 - 21. desember 2007

Nazifiseringen av Uni­ver­si­te­tet

Myten sier at Universitetet viste samarbeidsvilje og ettergivenhet under den tyske okkupasjonen. Men slik var det ikke, me­ner his­to­ri­ke­r Jo­runn Sem Fure.

Universitet i krig: Universitetet i Oslo stenges av Gestapo, og studenter og lærere arresteres, 30. november 1943. 650 studenter havnet i tysk fangenskap.Foto: Scanpix
Annonse

Den 11. september 1941 ble studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo innkalt til Aulaen for å høre Gestaposjef og Stormbannführer Werner Knab, erklære rektor Didrik Arup Seip hans akademiske kollegium for avsatt. Forsker Jorunn Sem Fures bok Universitetet i kamp forteller historien om hvordan Tyskland forsøkte å forme Norges eneste Universitet etter nazismens idealer – og mislyktes.

– I hvilken grad var Universitetet i Oslo forberedt på okkupasjonen spesielt og den tyske nasjonalsosialismen generelt?

– Akademikere var den gruppen som hadde mest og tettest kontakt med tyske miljøer, men innstillingene varierte veldig. Noen merket hvordan nazismen satte sitt preg på forskning og tenkning, de advarte sterkt mot dette og vendte seg i retning andre land i Europa, pluss USA. Andre syntes det var tungt å «gi opp» Tyskland, det landet man i generasjoner hadde hentet kunnskap fra, og disse brukte tid på å kunne forholde seg til forandringene.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.