Annonse
04:00 - 14. september 2007

Li­vets spil­le­reg­ler

Ge­ne­nes gåte lyssetter den spennende historien fra erteblomster til moderne dna-sløyd.

Gå­ter: I hele Ves­tens vi­ten­skaps­his­to­rie er arv av arts­til­hø­rig­het og in­di­vi­du­el­le egen­ska­per et stort mys­te­ri­um, skri­ver Trond Berg Erik­sen, som me­ner Ge­ne­nes gåte gir ver­di­full mu­lig­het til å ori­en­te­re seg i gen- og bio­tek­no­lo­gi­ens ut­ford­rin­ger. Il­lust­ra­sjon: El­len Lan­de Goss­ner
Annonse

Hva er det erteblomster, bananfluer, tvillinger og maisfrø har felles? De er foretrukne gjenstander for den biologiske vitenskapen om den naturlige arven av egenskaper og artstilhørighet som vi gjerne kaller «genetikken».

«Hvorfor avler to mennesker alltid et menneske?» spør Aristoteles – underforstått: Hvorfor blir ikke avkommet et annet dyr eller en plante? I hele Vestens vitenskapshistorie er arv av artstilhørighet og individuelle egenskaper et stort mysterium. Alle kan jo se at foreldre og barn som oftest ligner på hverandre. I kirkekunsten blir den lille himmelkongen på Marias fang fremstilt med morens trekk allerede for mer enn tusen år siden.

Likhetstrekk. Genetikken deltok i vitenskapelige oppgjør før den var oppfunnet. I den store kontroversen mellom Charles Darwin og Jean-Baptiste Lamarcks tilhengere på 1800-tallet var stridens eple om ervervede egenskaper kunne nedarves. Den gangen var det ingen som visste noe om arv i teoretisk, vitenskapelig forstand.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse