Annonse
04:00 - 26. oktober 2007

Ingen pludrehøne

Kampen om offerstatus er nå så heftig at bare den sterkeste og mest utholdende kan regne med å vinne.

Direkte og redelig: – Det er godt å lese Vallas testamente, fordi det er godt å høre en myndig politisk stemme midt i den offentlige pludringen, skriver Trond Berg Eriksen.Foto: Scanpix
Annonse

Det har vært en uke med Gerd-Liv Valla i alle kanaler. Den personen som LO-sekretariatet, Arbeiderpartiet, VG og Dagbladet trodde de hadde greid å knuse, reiste seg igjen. Man tjente penger på å kverke henne, og man tjener penger på oppstandelsen. Diskusjonene har gått i de tusen hjem om hvem man skal feste tillit til – Yssen eller Gerd-Liv Valla. Har man mest sympati med lederens åpenbare forakt for svakhet, eller identifiserer man seg med den ansatte som antagelig følte seg tråkket på? Det går an å tro på både Yssens og Vallas fremstilling av saken, for konflikten har delvis ligget på et nivå som unndrar seg objektiv bedømmelse.

Paradokset. Konflikten har vært lærerik, fordi den illustrerer en side ved velferds-ideologien i en fase av full oppløsning: Kampen om offerstatus har erstattet den åpne livskampen. Den sterke mister sympati og kan bare vinne den tilbake ved å gjøre seg liten. Paradoksalt nok er kampen om offerstatus nå så heftig at bare den sterkeste og mest utholdende kan regne med å vinne. I det ideologiske konkursboet etter sosialdemokratiet er taperen den eneste som kan erobre moralske gevinster. Derfor har de to ressurssterke damene overgått hverandre i konkurransen om å være det største mobbeoffer. For bare de sterkeste kan vinne kampen om å sikre seg den medfølelsen med de svake, som alle anser for rett og riktig.

Fristelsen til å anmelde saken og ikke boken er betydelig. Det er lettere å gi de involverte personene karakterer for sin opptreden enn å rose eller rise tekstforfatterne for boken som produkt. Her er det ikke lett å sette grenser. For boken er et saksinnlegg, og ingen går helt uhildet til lesningen. Ghostwriting en stor kunst, og Stian Bromark har gjort en fenomenal jobb. Vi hører Gerd-Liv Vallas stemme gjennom det hele – den noe kunstløse påståeligheten som bare redder seg gjennom sin ærlighet og oppriktighet. Jeg må selv innrømme at jeg var redd for boken, nettopp fordi jeg har holdt med Valla fra første stund og mente at hun i behandlingen av Yssen prinsipielt var i sin fulle rett. Men Valla er ikke fri for å ville herse med sine omgivelser.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.