Annonse
04:00 - 03. august 2007

Du har m@il

Brev om en brev­ro­man.

Goe­the: Skrev li­den­ska­pe­lig om stak­kars unge Werther. Ma­le­ri av J. h. w. Tischbein, 1786
Annonse

Kjære deg! «Alle mennesker blir skuffet i sine forhåpninger, bedratt i sine forventninger», leser jeg i den lille boken som ligger foran meg på kjøpmannsdisken. Mon det. Jeg vet ikke. Men nei, her haster jeg av gårde med min fjærpenn, og glemmer aldeles at jeg ikke har underrettet deg om dette brevets egentlige emne!

Det er nesten så jeg føler meg som Werther, som skriver brev til sin venn Wilhelm, i den store romantiske klisjeen om den forelskede unge mann, han som tar sitt eget liv som følge av ulykkelig kjærlighet, noe som skal ha avstedkommet en bølge av selvmord blant stadig mer forelskede og følgelig ulykkelige menn over hele kontinentet, men det er vel en myte? Ja, selvsagt! Hvor dumme tror du vi er?!?

Men vi, vi har bevart Werthers begeistring og misnøye, i hans evige dokument om seg selv – og om sin kjærlighet til Lotte, denne elskeligste skapning, kan han ikke få henne? Nei, han kan ikke det, vet du! For hun er forlovet, og er det ikke nettopp troskapen hun utviser mot sin tilkommende som endelig markerer hennes plass blant de himmelske engler, han kan jo liksom ikke bare græbbe tak i henne heller (men så gjør han det, da), hun er skjønn, skjønner du, det blir et paradoks antakelig, antakelig vil dét være ordet som beskriver det best, eller nei: ikke paradoks.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse